En måneds landlov har gått som en røyk, og har gitt oss både koselig familietid og nye minner til reiseboka.

På de to og en halv ukene vi var i Bergen klarte vi å stappe inn to konfirmasjoner (selve grunnen til at vi var der, tross alt), byturer, museer, vennetreff og innkjøp av skolesekk til høstens førsteklassing! Og været bød på herlig vårstemning første og siste dagen og innimellom der fikk vi jammen meg til og med sett snøen!

Vi må låne luer og hals for å overleve i dette kalde landet!

Men litt vårstemning er det tross alt…

På Høyden!

Godt innpakket på tur i botanisk hage.

Vi fikk sett det plasthvalen hadde i magen.

Og testet ut studio på jobben til onkel Vegard.

Og stor gjensynsglede var det da Åsmund og Sverre fikk møtt to gode kompiser som også var i Bergen på konfirmasjonstur.

Og de to flotte konfirmantene ble behørig feiret hver sin helg.

Først denne flotte fyren!

Og så denne!

I vesterled

Men så var tiden kommet for å pakke bagene og sette kursen mot den grønne øya i vest. Det vil si, det viste seg vel egentlig at tiden forsåvidt strengt tatt ikke var kommet ennå mtp at Sira fremdeles ikke var kommet til Azorene engang… Men jeg hadde vært litt utålmodig og optimistisk da jeg bestilte billetter, så Irlands-oppholdet ble litt lenger enn planlagt. Men det mangler ikke på ting å se og oppleve i Irland!

Første stopp – Dublin.

---

In Dublin fair city

Nøgd-oppgitte globetrottere med altfor mye bagasje å backpacke rundt med!

Heldigvis kan vi til slutt slenge oss på hotellsengen!

Og begynne å planlegge oppholdet!

Budsjettur betyr at vi ikke kan flotte oss med hotelfrokost, men piknik i sengen funker også.

Vi tar en hop on hop off buss som de turistene vi er.

Men hoppet visst av på feil museum… Hvordan kunne jeg vite at National Museum of Decorative Arts and History faktisk ikke var det historiske museet?

Viste seg å være militærmuseum… Mor sukker, gutta jubler… Godt museum er gratis i Irland i alle fall!

Gutta får ordrer fra generalen i videoen. Sverre: “Pang pang! Du er ikke sjefen min lenger!” Say no more….

Men det er tross alt 17.mai og vi lar ikke sjansen gå fra oss til å bevilge oss mange is (milkshake nå inkludert!)

Og flere is…

Likevel blir det hevdet fra en av gutta at: “Dette var den verste 17.mai noensinne!»

«Hva!? Vi har jo hatt en super dag med sightseeing og masse opplevelser!»

«Ja, men det var likevel den verste 17.maien!Har du hatt en verre 17.mai liksom!?»

«Eh… vel… når du sier det på den måten…»

Men vi lar oss ikke stoppe av verken fæle 17.maier eller feile busstopp,

Denne gangen er vi helt bombesikker og kommer oss til Archeological Museum! For det var visst det det het og der har de mange ting vi vil se!

For eksempel fantastiske gullskatter!

Mumier

Og fascinerende myrfunn!

Ute i selve byen lurer andre fristelser…

Som donuts…

Verdens kuleste butikk (i følge enkelte i reisefølget)

Rare benker…

Fargerike…

…og andre vakre bygg…

Vi dropper lett Old Library og Book of Kells da vi ser køen…

Men får sjekket ut hva Molly Malone har i kurvene sine i alle fall!

Litt skole får vi også presset inn på hotellrommet.

Men så må vi få med oss selve juvelen i kronen av museene i Dublin, nemlig naturhistorisk museum, bedre kjent blant lokalbefolkningen som – Dublin Dead Zoo! Åpnet av Dr. Livingstone i 1857 rett før han legger ut på sin famøse tur, og lite endret siden…

Vi blir møtt av denne nokså imponerende kjempehjorten da vi kommer inn i første etasje.

Men det er da vi åpner døren til rommet i andre etasje den virkelige opplevelsen begynner…

Det er som å tråkke tilbake i tid. Det er et museum over et museum, men vi elsker det!

Og blir der i timesvis, godt hjulpet av skissebøkene som ikke bare Trygve finner glede i denne gangen…

Vi leser om store planer for modernisering av bygget, og vi ser jo behovet, spesielt siden de øverste balkongene er stengt pga sikkerhetsutfordringer. Men vi håper inderlig de klare å beholde magien til dette rommet!

Og med Dublin Dead Zoo som vårt siste inntrykk fra Dublin, pakker vi bagene og setter kursen mot nye mål…

Får tiden til å gå på busstoppet

Påfyll på Heuston Station

Og på toget til Waterford.

Waterford

Waterford ble litt tilfeldig utvalgt som neste stoppested på vår Tour Of Ireland, litt fordi den lå nokså nærme noen severdigheter vi ville se og litt fordi den er Irlands eldste by og ikke minst fordi den er nokså lett å komme seg til fra Dublin. Med offentlig transport som eneste fremkomstmåte (da jeg ikke har lyst å kjøre rundt på feil side av veien med tre gærninger i baksetet), i tillegg til svært begrenset tålmodighet for lange “sceanic roads” (dvs blant tre av fire i reisefølget) og altfor mye bagasje, ser jeg at jeg må droppe de koseligste små landsbyene med de søteste Airbnb’ene som jeg forhåpningsfullt fant i starten av researchen og heller gjøre det litt lettvint. Men Waterford blir absolutt et hyggelig bekjentskap!

Vadrarfjordr ble etablert av vikinger på midten av 800-tallet.

Muligens disse tre…

Waterford lever godt av sin vikinghistorie og de eldste delene av sentrum er kalt The Viking Triangle. Her hadde de en super VR-historiefortelling som gutta syns var helt topp!

Waterford Crystal er også en kjent merkevare fra byen, og vi tar turen på omvisning i fabrikken en dag. Det høres muligens litt ambisiøst ut å ta med tre ville langturunger i en krystallfabrikk, men er det noe de fascineres over så er det å se hvordan ulike ting blir laget.

Spesielt disse to!

Glasset blir blåst, dreid og formet både med nye og gamle teknikker.

Her gjelder det å være stødig på hånden!

Sverre ønsker seg denne bamsen til bursdagen!

En liten rusletur lengre nede i byen holder et lite glasskunstverksted til, der fire tidligere ansatte ved den store fabrikken startet for seg selv da fabrikken ble midlertidig nedlagt for noen år tilbake. Her må vi innom to ganger for å studere metodene og beundre verkene, og Åsmund lurer nå på å skifte yrkesvalg til glassblåser.

Her kommer vi enda tettere på, og vi må innrømme at et par av tingene ender opp i den allerede overfylte bagasjen vår…

Trygve derimot satser pengene på tegneblader så klart!

Rock of Cashel

Men en dag må vi løsrive oss både fra tegning og glassblåsing og dra på utflukt til Rock of Cashel, et av stedene vi hadde sett oss ut før vi dro fra Norge. Stedet var i mange århundrer hovedsete for kongene i området før det ble gitt som gave til kirken og ble et åndelig hovedsete.

Ruinene tårner over oss på en høyde med utsikt til de vidstrakte markene i County Tipperary.

Veldige hvelvinger.

Nedenfor Rock of Cashel ligger ruinene av Hore Abbey, enda et byggverk som vitner om Irlands religiøse fortid.

Fascinerende ruiner, og vi fantaser om hvor kult det hadde vært hvis vi kunne kommet her og fått utdelt VR-briller som kunne tatt oss med tilbake i tid og vist oss hvordan det både hadde sett ut her og vært å leve her… Neste gang kanskje?

På vei over grønne marker tilbake til Rock of Cashel

Bussbytte til hjemturen tar oss med til Cahir, der Cahir Castle ruver ved elvebredden.

Slottet er stengt for dagen da vi er der, men parken rundt slottet er åpen og klar for lek.

Akrobattrening

Klatretrening

Armhevinger

Storming av borgen!

Rådsmøte

Den nye høvdingen i sin trone

Og hoffnarrene…

Vel “hjemme” i Waterford slår vi til med…

Pizza på senga!

Siste dagene i Waterford er regntunge og det blir bare en liten spasertur bortover gata til verdens mest sjarmerende cafe – Tea Parlour.

Afternoon tea i perfekte omgivelser!

Men vi kan jo ikke henge her nede i sør hele tiden, og jeg bestemmer meg etter mange kvaler, timesvis på ulike nettsider og råd fra de søte folka på gjestehuset vi bor på, at det nok er lettest å holde seg på østkysten siden vi har litt begrenset tid og den tidligere nevnte store bagasjen og avhengigheten av offentlig transport. Så vi legger i vei igjen! Denne gangen til den lille byen Wicklow, en times tid sør for Dublin. Hadde vært fint hvis det faktisk gikk an å reise dit direkte fra Waterford slik det så ut på nettsiden til busselskapet, men det viser seg at vi først må til Dublin og så sør igjen til Wicklow. Men gutta er utrolig tålmodige på reisefronten og vi legger i vei med nokså friskt mot.

Wicklow

I Wicklow har vi leid et lite hus gjennom Airbnb og vi nyter å ha flere rom, og eget kjøkken til å lage mat!

Og ikke minst nyter vi å ha kommet ut til kysten igjen! Vi føler oss nesten som hjemme.

Black Castle ruins.

Grønne marker…

Og vakre rullesteinstrender…

Og gærninger som bader!

Nydelig turterreng på klippekanter…

Og gjennom kløfter.

Men i Wicklow fikk vi bare være i tre netter, for nå nærmet Sira seg Irskesjøen og vi beveger oss nordover for å være mer i nærheten av Bangor der Sira forventes til helgen ca. Stedet vi sikter mot denne gang blir litt tilfeldig bestemt ut fra hvor jeg finner tilgjengelig overnattingsplass på så kort varsel – den lille byen Dundrum på NIs østkyst. Vi busser oss innom Dublin igjen (nå er vi nokså ekspert på busstrafikken i Dublin!) før vi border bussen til neste land, vårt siste på turen faktisk – Storbritannia! Eller Nord-Irland da.

On the road again!

Etter en lang reisedag må det spises is! På trappen foran huset “vårt”.

Værmeldingen er ikke helt optimal for de dagene vi skal være i bittelille Dundrum som vel mest kan skilte med sine naturopplevelser, og vi benytter finværet på ankomstdagen til å utforske borgområdet. Ingen irsk by uten en borg!

Dundrum Castle er vel verdt en visitt! Opprinnelig bygd på 1100-tallet, påbygd og i bruk på ulike vis helt frem til 1700-tallet.

Regnværsdager byr på inneaktiviteter…

Som tegning…

Just dance… (litt uvisst hvorfor Åsmund gjør det feil vei… eh… eller kan det være meg…!?)

Og lego…

For ikke å glemme Britain’s got talent som går hver kveld den uka vi bor der…

Ene regnværsdagen drar vi til nabobyen Newcastle og ser oss litt rundt.

Her har Lidl virkelig fått en kremplass…

Stranda er nydelig, men litt vindfull denne dagen…

Her satser vi på å bo neste gang…

---

Det har vært fine og intense uker i vår Tour of Ireland. På den ene siden er guttene imponerende fleksible og gode til å tilpasse seg og finne seg til rette på nye steder. På den andre siden kan det til tider gå hardt utover tålmodigheten å være sammen med bare sine egne brødre (og mor sikkert!) 24/7 og ikke ha andre å spille på.

Vi har jo fulgt nøye med på Siras ferd over havet i kuling og stille. Og det skal jo innrømmes at vi også har hatt våre egne kulinger innimellom, noen ganger til og med med orkan i kastene. Men når jeg nå skriver dette og ser på bildene tenker jeg at vi først og fremst har opplevd mye flott sammen, gutta og jeg! Og jeg er litt stolt over at vi har gjort denne roadtripen sammen også!

Og vi glemmer jo heldigvis fort alle kulingene, og når jeg nå ser på bildene kan jeg i grunnen allerede nesten bare huske medvinden… selv om kanskje et orkankast eller to sitter litt igjen…

Men nå teller vi først og fremst spent og ivrig ned til lørdag da vi skal flytte inn i Sira igjen! Vi gleder oss veldig til å treffe pappaen og kjæresten igjen etter fem uker uten han!

Og til å flytte oss rundt til vanns og ikke til lands…

Silje, 30.05.

Dundrum, Nord-Irland