Karibien – Azorene – På langtur med SY Sira

Hilsen fra karene på havet!

Blogginnlegg basert på mailer fra Ragnar via satellittelefon fra storhavet. Pluss litt bilder. (Mulig det etter hvert blir litt redigert når Ragnar kommer i land og får sett på det.)

28.05. – Avreise Point-a-Pitre, Guadeloupe.

02.05.

Det er midt på natten her nå og nydelig stjernehimmel, med nordstjernen rett i baugen. Vi seiler ca 140nm (260km) i døgnet jevnt nordover. Vi befinner oss nå på 27.33N 62.26V som er langt uti havet et sted. Nærmeste fastland er North Carolina i USA. Dit er det ca 850nm (1575km). Nærmeste øy er Bermuda som ligger ca 300nm (550km) nordvest for oss.

Dagene har begynt å flyte litt i hverandre nå, etter fem og et halvt døgn på farten. Livet ombord er relativt rolig! Vi leser, spiser, prater (mye om båter vi har lyst på) og sover på skift. Vi har sett hval hoppe høyt opp å lage enorme plask, flott stjernehimmel, blå himmel om dagen, og av og til en byge med vind eller regn, eller begge deler.

Fullt regnsett og bare tær! Passende bekledning for en skur på Karibiske breddegrader.

Og vi har sett båter på kollisjonskurs…

Vi satt å snakket i går om hvor langt utpå havet vi var, og hvor lite sannsynlig det er å treffe andre her ute. Like etterpå oppdaget jeg et enormt tankskip foran på styrbord side, med en kurs jeg ikke helt likte, så jeg sjekket på AIS hva slags kurs og fart de hadde. Rett mot oss gitt! Så jeg kalte dem opp, de studerte skjermene sine litt, og ga oss deretter beskjed om at vi kunne holde kursen, så skulle de endre kurs å gå bak oss. Sånn skal det være! Når Sira kommer med fulle seil og sine 11,6 meter, da flytter man seg! Neida, jeg syntes det er hyggelig av dem å vike for oss. Klart vi og kan endre kursen, men når man banker av sted på et kryss, så er det kjekt at de kan ta hensyn til lille oss!

Ellers er alt vel! Meldingene ser ikke så værst ut fremover, vi har nybakt brød og fortsatt har vi fersk biff ombord.

Hilsen fra langt uti havet!

08.05.

Det er nå 1150 nautiske mil (2130 km) igjen til Horta (som ligger på øya Faial, Azorene) i skrivende stund, som er natt til onsdag, klokken 04.00 UTC.

I rett linje er avstanden mellom Guadaloupe og Faial ca 2200nm eller ca 4075km. Det er ikke så lett å seile den turen ved å sikte direkte, på grunn av vindforhold. Så vi gjorde som så mange gjør, vi gikk først en uke nesten rett nordover. Der møtte vi et vindstille område som strakte seg langt, så vi kjørte 60 timer for motor nord-nordøst. Det var tidvis absolutt blikkstille, så vi hadde et kort stopp for å bade litt. Men siden det kryr av maneter av typen Portugisisk krigsskip, så bada vi på skift mens den andre holdt utkikk. Etter hvert fant vi vind fra vest-sørvest som har tatt oss øst-nordøst hit vi er nå.

Og hvor er vi nå? Midt i Atlanterhavet! Rett nord ligger vestkysten av Grønland. Rett sørover ligger Brasil. Rett vestover ligger South Carolina i USA, og i øst ligger Marokko. Den ruta vi har lagt opp over havet er ca 2650nm eller ca 4900km. På mandag (dag 10) hadde vi 1325nm igjen til Horta, så vi feiret med en iskald pils (Carib) at vi var halvveis.

Nå har vi og fått testet litt ruskevær. Vi fikk heldigvis en heads up av Staale at det passerte et lavtrykk nord for oss med en kaldfront tilknyttet som kom vår vei med en god del vind. Så tirsdag formiddag satte vi to rev i storseilet, og rullet inn størsteparten av forseilet, og så har vi nå surfet unna i 12 timer i 4 meters bølger, 25-30 knops vind, med 35 i de hardest kastene. Nå har det roet seg ned litt, så nå suser vi gjennom natten med behagelig vugging. De nærmeste dagene ser det ut til å bli litt skiftende vind, men vi kryper nå stadig nærmere Azorene. Sira klarer seg godt gjennom ruskeværet, og det føles trygt å være ombord!

De siste dagene har det også vært nødvendig å ha på full uniform. Det vil si.. på natten i alle fall. Ull, fleece og regndress. Veldig fuktig om nettene. Så den tropiske varmen vil nok bli savnet tidvis, men ikke når man skal sove.. må vel snart finne frem en dyne og.

Før ulltøyet ble hentet frem…

Helt alene her ute er vi heller ikke.. vi har sett overraskende mange tankskip og containerskip. I snitt nesten ett om dagen, og på mandag så vi en stor seilbåt som peiset sørover.

Og ca 300nm foran oss i løypa seiler våre venner i Elvira, samt at gjengen i Emotion muligens nå har lagt i vei fra Bermuda og jakter kjølvannet vårt

12.05.

I dag (12.mai, morgen) kan vi endelig ta morgenkaffen med nesten fulle kopper, uten å søle glovarm kaffe på fingrene, dørken og all mulige andre steder. I natt roet det seg ned, etter to og et halvt døgn hvor det har blåst kjetting og apekatter. Et lavtrykk passerte nord for oss, og har gitt oss grov sjø og rikelig med vind. Jevnt har det blåst ca 15 m/sek og tidvis 18m/sek med kast på 23m/sek som det høyeste jeg har sett på måleren.

Det første halvannet døgnet var også sjøen svært grov. Jeg har ikke målt med tommestokk, men at en del av bølgene var oppimot 6 meter er jeg ikke i tvil om. Jeg har aldri sett så fascinerende store bølger fra en seilbåt før. Det spørs om ikke det var lavtrykket i nord som sendte ned en del av den grove sjøen i begynnelsen, da bølgene var urimelig store i forhold til vindmengden allerede noen få timer etter at vinden kom opp. Båten tar sjøen fint, så det føles trygt ombord selv om det er en del bevegelse. To rev i storseilet og en liten flik av forseilet er all duken vi har hatt oppe, men det har holdt god fart i båten likevel, så vi har fosset frem over 150nm i døgnet de siste dagene.

Vi har sporadisk kontakt med våre venner i Elvira som nærmer seg Azorene nå, og Emotion som ligger ca 4 døgn bak oss. Vi har over 2000nm (3700km)bak oss og 660nm (1220km) igjen til Horta nå i skrivende stund. Det føles i grunn bare som en siste lille utforbakke før man er hjemme. Vi kan vel anta at vi er fortøyd i brygga der ca 17.mai. I år blir det nok ikke findress på feiringen. Det blir nok heller feiring med spyling av båt og seiltøy, samt litt søvn om vi rekker inn.

Heldigvis får detaljerte værmeldinger underveis fra Staale, så det setter vi veldig pris på! Det er godt å vite at man holder en kurs som er forsvarlig i forhold til rådende vær og det som er meldt fremover.

Så hva fordriver vi tiden med innimellom slagene da? Jo, vi hadde 12 timer rolig vær for 3 dager siden, så da spiste vi godt, bakte brød, ryddet litt, svamper ut en del vann fra noen skott her og der, og tar livet litt med ro. I dag har vi og rolige forhold, og må til med det samme opplegget som sist det var rolig, for i ettermiddag skal det blåse opp igjen. Ikke så mye å lenge som sist heldigvis, så nå tenker vi mer på å utnytte ruskeværet max til vår fordel så vi kan komme lengst mulig på den vinden som er.

Når ruskeværet står på, så går det mye i bøker, film, lydbok, prat (om hverdagslige ting og ganske ofte om båter vi har, har hatt, skal ha, drømmer om, men er altfor dyre, ikke skal ha, i alle fall ikke skal ha, etc.) I matveien blir det og en del enklere kost når det hiver mye på seg, da det er vanskelig å tilberede noe når alle ingrediensene danser rundt på egenhånd i båten, så det blir mye brødmat, og tidvis litt nudler hvis man må ha noe varmt i livet. Jeg har og klart å tromme sammen en omelett med bacon og løk en av dagene i det dårlige været, så vi lider ingen nød her ombord.

Edvard er byssegutt!

Det lekker litt vann her og der når båten vaskes kontinuerlig av sjøene som slår over. Forpiggen har stort sett vært tørr, men nå har vi oppdaget at en del av madrassen der en gjennomvåt. Heldigvis hadde vi pakket i plast det vi la inn der før det dårlige været satt inn. Problemet er at det er en usynlig lekkasje. Jeg har sjekket vinduene jevnlig, så gudene vet hvor vannet har kommet inn, men det finner tydeligvis veien inn bare det får holde på lenge nok. Vi får tørke opp nå mellom slagene, så får vi studere mer på Azorene!

Provisorisk klestørk!

I går var plutselig AIS`n død.. en kjapp undersøkelse viste at det har piplet inn litt vann i et vindu over der den er montert. Minimal lekkasje, så det har ikke blitt oppdaget, men det var nok vann til at det har rent ned langs ledningen og direkte inn i kontakten til strømforsyningen (USB kabel). Typisk.. hva gjør man.. Jo napp ut ledningen, spraye det fullt av elektrospray, vente litt, bytte USB kabel som så litt rusten ut i koblinga, koble til igjen og voila, der har vi AIS igjen… Heldigvis! Jeg så et øyeblikk 8000kr forsvinne ut vinduet, så heldigvis! AIS har vist seg veldig kjekk i dårlig vær. Med den ser vi skipstrafikk mye lenger enn vi selv kan se, så det var godt å få liv i den igjen.

Har også prøvd fiskelykken, men uten hell!

Men alt i alt – Alt er vel! Men vi gleder oss litt til å komme i land. Over og ut for nå!

16.05.

Noen dager blåser det mye og noen dager blåser det lite! Vi hadde jo som nevnt tidligere en del vindstille litt sørøst for Bermuda hvor vi kjørte motor i to og et halvt døgn i strekk mot nord for å finne vind igjen. Dette resulterte jo naturligvis at dieseltanken etter disse dagene var litt lettere enn da vi dro. Med full tank har vi diesel for totalt ca 4 døgn (+ en liten margin på 8-10 timer). Så vi kunne regne med at fra Bermuda til Azorene som er 2/3 av turen så måtte vi klare oss med 1/3 av dieselen.

Heldigvis har vi hatt Staale som daglig har tatt seg bryet med å lose oss over havet. Han er jo en erfaren havseiler, så han har god peiling på vær og vind, og kan dermed tipse oss om at f.ex; Nå kan det være lurt å holde kurs 20 grader det neste døgnet for å unngå å havne i vindstille, så kan dere dreie tilbake på direkte kurs i morgen formiddag. Slike tips er til stor hjelp, men nå er jo havet stort, og tidvis er det ikke til å unngå at man treffer på stilla.

Vindstille er i grunnen det verste! Jeg tar heller en liten kuling et døgn (så sant den blåser i riktig retning ) eller et døgn i vindstille. Jeg har en ekstremt underutviklet tålmodighet for vindstille. Edvard er mer avslappet og sier «jaja, vi får vel bare vente et døgn eller hvor lang tid det skal ta» Jeg nikker enig, for det er jo virkelig ikke noe å gjøre med det når man har slunken dieseltank og helst vil spare den siste slanten til å kjøre seg i havn med. Men selv om jeg nikker og er enig, så kjenner jeg utålmodigheten snike seg inn så fort det blafrer lite grann i et seil. Har nok noe å gå på der ja..

Men så var det de siste dagene da.. for et par dager siden hadde vi i underkant av 400nn igjen, og tenkte at dette er plankekjøring inn mot Horta på 17.Mai. Men så kom den kjipe meldingen om at vinden skulle roe seg veldig ned og dreie rundt til midt imot. Og det skjedde jo. Dette resulterte at først lå vi å drev en stund (noen timer, eller kanskje mer 5 minutt), så tok utålmodigheten min overhånd og jeg starta motoren og dura på mot nordøst. Etter 8 timer med totalt vindstille kom en liten bris og dytta oss pent i rett retning igjen. Jeg tenker at om vi hadde blitt liggende å vente på den vinden, så hadde vi sikkert ligget der ennå. Lenge leve jern-genoaen som dytter oss frem om det er aldri så stille!

Heldigvis ble vinden litt sterkere enn meldt de siste par dagene, så vi har klart å komme oss omtrentlig 100nm i døgnet. Vi ligger for tiden inneklemt mellom to høytrykk, så de siste par dagene har vi krysset fingrer og tær hele tiden for at vinden ikke skulle dø før vi var nærme nok til å kjøre til Horta. Det gikk ikke. Vinden døde i dag, og vi har diesel til i underkant av 100nm. Det er 200nm til Horta. Men, heldigvis, så består Azorene av flere øyer. En av dem heter Flores. Den ligger bare 60nm nordøst for oss nå (torsdag kveld). Det blir bare en liten ekstratur ut fra ruta vår på kanskje 30 nautiske mil. Der har de etter sigende en bensinstasjon og sikkert rikelig med diesel, så nå kjører vi dit, fortøyer i natt en gang, sover litt, spiser 17.mai frokost som sikkert blir havregryn med melk og sukker, så går vi med kanner på bensinstasjonen og fyller så det vi trenger for å nå Horta (med motor om vi må) og legger i vei igjen. Så satser vi på at vi er i marinaen på Horta Lørdag kveld, og at Trygve fortsatt venter på oss! Heldigvis er det meldt litt vind fra nordvest i morgen kveld, så vi satser selvfølgelig på at vi kan seile fra Flores til Horta, men med diesel på tanken har vi i alle fall muligheten til å gå for motor om vi må!

Mange vakre solnedganger når ruskeværet ikke står på.

Ragnar, Atlanterhavet, et sted sydvest for Azorene

17.05.

Gratulerer med dagen alle hjemme!

Nå har Edvard og jeg seilt 2700nm i løpet av tre uker over Atlanterhavet, og i dag morges kom vi til Lajes das Flores på Azorene! Godt med landkjenning! Men det ble et kort opphold. Vi fant en cafe og tok en kaffe, fikk tak i 100 liter diesel levert på Brygga, og etter to og en halv time på land legger vi nå i vei mot Horta. Vi har diesel nok til å kjøre hele veien,og det kan godt være det blir realiteten, da det ikke er meldt så mye vind. Godt å kjenne landjorda under føttene, men vel så godt å vite at vi kan nå Horta i morgen formiddag!