Overgangen fra rolige lille Charlotteville til bråkete karnevalsstemning i Fort de France var stor. Papegøyeskvaldring ble byttet ut med rånebiler, strand med lekeplass og jungel med bypark. Men vi likte likevel overgangen. Det var jo det vi hadde ønsket oss, en total endring. Og siden vi følte vi hadde funnet paradiset i Pirates bay var det også godt med et sted som uansett ikke kunne sammenlignes.

Det tok imidlertid en stund før vi kom oss avsted fra Tobago. Mye vind og røff sjø gjorde den opprinnelige planen for avgang umulig, og når Ragnar fikk betennelse i kneet og Trygve under armen måtte vi igjen endre avreiseplanen og erstatte den med ulike legebesøk.

Helsevesenet på Tobago viste seg heldigvis å være både velfungerende, profesjonelt og gratis! Så en uke etter opprinnelig plan kunne vi legge i vei med infeksjoner under kontroll og mindre vær. Dog hadde vi også noe motortrøbbel igjen som gjorde oss litt bekymret. Overfarten til Martinique var 200nm og tok oss et og et halvt døgn med nydelig seilas.

Fort de France

Fort de France avtegnet seg foran oss med høyhus og bebyggelse spredt utover et stort område, dette var noe annet enn Charlotteville! Vi følte nesten vi hadde kommet tilbake til Syd-Europa igjen. Og det var vi jo nesten, Martinique er fremdeles en del av Frankrike, administrativt inndelt som et av deres departement. Vi var tilbake i EU rett og slett. Men dagen etter ankomsten begynte karnevalet så smått og stemningen var så absolutt livlig karibisk.

Idyllisk byankringsplass og “verdens lengste” dingyedock (hele strandpromenaden lang)

Herlig med lekepark rett ved kaia.

For første gang på turen låser vi dingyen med kjetting og hengelås.

En skjeggete drage klatrer i trærne i parken. Og blir foreviget både fra høyre og venstre!

Blant barnehagens oppgaver hører det med å fylle vann!

Og råne rundt i dingye såklart!

På skolen blir det også tid til kroppsøving i ulike varianter.

Vakre bibliotek Schælcher der vi egentlig tenkte å ha skole, men pga karneval var der sjelden åpent.

Karneval og triste nyheter hjemmefra

Søndagen våknet vi opp 05.30 til Joue Ove, den egentlige starten på karneval. Vi lå i sengen og hørte folkemengden synge og tromme seg gjennom gatene. Like etter fikk vi en melding fra Norge som ikke helt passet til den muntre stemningen vi hadde innstilt oss på – min mormor, guttenes herlige Older var død. Dette var jo ikke uventet, da Older rakk å bli 100 år og den siste tiden hadde vært veldig syk. Men det er rart med det, et menneske som alltid har vært tilstede i livet ens setter dype spor, og det var rart å være så langt borte når det skjedde. Planene våre for ukene fremover måtte nå legges litt om da det aldri hadde vært tvil om at jeg ville hjem og sammen med familien få følge mormor til den siste hvilen, hvis det skjedde da vi var på tur.

Men i dag var det karneval, så jeg tørket tårene, tok på meg prikkekjolen (som Older kalte den), vi kjøpte oss masker og pynt og gikk ut og feiret gleden og livet på Karneval. Ingen tvil om at mormor ville elsket Karneval, hun som elsket liv og løyer, sang, dans og musikk, og ikke minst utkledning!

Dag 1 – Grand Carneval de Martinique Kleskode: fargerik

Karnevalet på Martinique er jo ikke like stort og proft som i Rio, men det var absolutt livlig og fargerikt. Både flotte forseggjorte kostymer og lett sannenraskede hjemmelagede saker, både koreograferte danser og musikkinnslag og lett anarkistisk stemning! Litt som en blanding av borgertoget, russetoget og Kjippen (Florøs karnevalsopptog på nyttårsaften).

Kommer det noe mer spennende snart!?

Dag 2: Mariage burlesque

Skjønne bruder!

Og flotte brudepar

Dingye-docken ble rånekai i karnevalstida! – speedbåter med store motorer og høy musikk dominerte den ellers så fredelige jollekaia.

Dag 3: Mardi gras

På Martinique er det denne dagen djevler som står i fokus, og kleskoden er rød og svart

Både skumle djevler…

Mindre skumle…

…enda mindre skumle

Og superskumle!

Noen fikk tydeligvis ikke memoet om fargekoden! Men koser seg lell!

Mens andre gikk all in!

Dag 4: Funeral de Vaval, kleskode svart og hvit

Noen er lei av karneval!

Vi ble en uke i Fort de France, og etter fem dager med Karneval var vi litt mettet alle sammen i grunnen.

Sainte Pierre

På lørdag morgen satte vi kursen nordover til St. Pierre, en koselig liten by, som er mest kjent for sin dramatiske historie.

Denne byen var nemlig den gamle hovedstaden på Martinique, kjent som Karibiens Paris med flotte bygg og 30 000 innbyggere. I 1902 utslettet et vulkanutbrudd imidlertid hele byen og alle, så nær som to, blir det sagt, døde. Historien forteller at guvernøren på øya nektet å følge anmodninger om evakuering av innbyggerne, tross klare indikasjoner i dagene før om at noe var på gang. Han ble presset av godseiere og andre med sterke interesser som ikke ønsket å tape mange penger på en unødvendig evakuering. Det ble en katastrofe.

Den mest kjente av de overlevende var en av fangene i byens fengsel. Han ble etter sigende reddet av de tykke fengselsmurene. Om det bare var han som overlevde er visst litt uklart, men han ble for ettertiden berømt og reiste rundt med Barnums sirkus presentert som den eneste overlevde etter den forferdelige tragedien. Den dramatiske historien og den pittoreske byen gjør St Pierre til en populær ankringsplass blant Karibiens mange seilere.

Godt med gode rokarer når vi er for slappe til å sette på motoren på dingyen for en dags besøket!

Guttene søker ly for den steikende solen i ruinene av teateret.

Pappaen også

Cellen der fangen etter sigende overlevde

Gutta tester fengselslivet

På vei mot nye ruiner

Og vakre blomster.

Naturen tar over det gamle sykehuset

Og flaggermusene har funnet seg en fin “hule”

Kreativ tilhenger.

Det kreolske hjertet har sett sine beste dager

Sainte Anne

Søndag måtte turen gå sørover igjen til St. Anne, der vi hadde bestemt oss for å ligge mens Trygve og jeg dro hjem til begravelsen. St. Anne er en koselig liten by med nydelig strand, så her tenkte vi Ragnar og guttene ikke ville ha problemer med å få tiden til å gå. Dessuten ligger Karibiens største sentral for mekanikere og båtdeler lengre inne i bukten og siden vi har hatt litt mystiske hendelser med motoren tenkte vi å benytte sjansen til å få den undersøkt av en ekspert. Vi fikk litt sjokk da vi kom innover og så alle båtene som lå på anker her, sikkert 200. Men det er en stor bukt så det var ikke vanskelig å finne en plass til Sira.

Det var rart å pakke en slunken bag (hadde jo ikke så mye vinterklær å ta med) og vinke farvel til de andre fra bussen. Forlate tilværelsen i Sira og plutselig være hjemme i Norge, men vite at det bare var for en kort stund. Det var rart og vanlig på samme tid å være hjemme i Florø. Men det var først og fremst godt å se familien igjen og være sammen med dem både litt i forberedelsene og også i selve begravelsen og minnestunden. Vi fikk både ledd og grått over det flotte mennesket som nå var gått ut av tiden.

I St Anne derimot sto det strandliv og isspising på programmet og dagen før vi kom tilbake ble det også bursdagsfeiring for Åsmund som ble hele 9 år 17. mars!

Gaver på sengen må til!

Og selvsagt pannekaker med nutella til bursdagsfrokost!

Og en tur på det lille vannlandet for lek og moro!

---

Etter en hektisk uke på reis var vi tilbake i Sira, det var nesten litt rart starten, men vi kom fort inn i det igjen!

Jeg tok over som sjef i barnehagen igjen etter å ha vært lærer den siste tiden. Og det ble barnehagedager med kirkebesøk, pilgrimssti til en liten ås og firfislestudier.

Okay da… cafebesøk ble det visst også…

Og på ettermiddagene gikk livet sin vante gang på strendene.

Men nå kommer straks nabolagspiratene fra Pirates bay seilende inn her i bukten og vi blir her derfor litt til, før vi setter kursen sydover mot Grenadinene generelt og Tobago keys spesielt.

Silje,

Sainte Anne, 21.03.