Tobago – Vårt karibiske paradis

Det er fascinerende å se den grønne øya tre mer og mer tydelig frem etter som Sira fosser avgårde mot land etter de 16 dagene på havet. Dette er noe annet enn de tørre øyene på andre siden av havet! Grønt og frodig, jungelen strekker seg ned mot havet, og noen delfiner kommer innom for å ønske oss velkommen. Da vi runder inn i bukta med det spennende navnet Man of War bay ser vi en dingy med to kjente barn i, Valdemar og Sofie fra La Vie kommer for å ta oss i mot! Når de kommer på snakkeavstand bobler de over av alle de spennende tingene de har sett. Vi føler allerede at dette var det riktige stedet å slippe anker for første gang i Karibien.

Etter en bomtur på customs og immigration, men med full pott på isbaren drar vi på Pirate beach med de andre seilerne. Og for de som lurer så heter bukta her faktisk Pirate bay fra gammelt av, da piratene herjet i farvannene i Karibien.

Det er nesten for klisje! Papegøyene skvaldrer i trærne, sjøtempen er 27 grader og piratflagget vaier på stranden!

Et perfekt sted for vårt første landfall i Karibien. Så perfekt er det at vi bare bestemmer oss for å bli her, lenge! Hva mer kan en ønske seg? En liten koselig by med fiskemarked, fruktbod med alle slags deilige frukter, billig klesvaskeservice, gratis godt vann og verdens fineste strender. Etter et par uker skjønner vi til og med nesten hvilken dame som selger nybakt brød når, hvilken dag kjøttmannen kommer til byen med lasteplanet på pickupen fullt av kjøtt som han hogger opp med verdens største machete, hvilket gatehjørne man må stå på for å få nydelig hjemmelaget is fra bagasjerommet til isdamen når hun er i byen, og hvilke steder som har det beste og billigste bakgårdskjøkkenet og når det er åpent. For selv om alle sier at de er «open every day» så viser det seg at de mer er «open every day we feel like it», og brødene stekes ikke klokken tre hver dag, men «when they are ready». Vi er i Karibien tross alt! Her råder et annet tempo – Ja man!

Både Katja og La vie har samme tempo som oss, vi nyter alle å være litt på steder, få det litt under huden og lage oss en hverdag på stedet. Vi blir et tett, lite nabolag der barna suser med dingyen mellom båtene på vennebesøk eller for å hente noen for et strandhogg, vi låner sukker og verktøy av hverandre og hjelper hverandre med barnepass eller fiks og mekk. Barna stortrives med mange lekekamerater.

Aiaaaaaaa!

Gamingkvelder blir det også!

Siraskolen flytter inn på biblioteket

Den første uka har vi skole på båten og bading i hvert friminutt. Ragnar og Sverre tar barnehagen på Charlottevilles sjarmerende lille bibliotek. Og etter hvert flytter også Sira-skolen inn på biblioteket. Bading i friminuttene blir byttet ut med lesing eller fotball på banen rett utenfor.

Deilig med aircondition avkjølt klasserom når det er 30 grader på båtskolen. Det blir nesten som en liten grendaskole her når Sira, Katja, La Vie og etter hvert Leontina også tilbringer formiddagene med skoleaktiviteter her. Vi får oss lånekort og kan ta med ekstra spennende bøker hjem til Sira. Engelsktimene går som en lek!

Ny venner kan man også få seg.

Og en ettermiddag er det maleverksted i anledning Valentinsdagen.

Fiskerbyen Charlotteville

I byen kjenner alle alle og vi kjenner etter hvert mange også. Vi låser aldri båt eller dingy, det føles helt trygt her. De eneste båtene som drar forbi oss er de lokale fiskerne som drar ut på feltet hver morgen og som sjekker innom oss for å høre om vi vil ha del av dagens fangst. En dag får Trygve og Ragnar være med en av fiskerne ut. De blir hentet klokken seks på morgenen.

Ingen fisk, men smiler likevel. Etter nærmere fire timer i tidvis høy sjø og krappe bølger der de må tviholde seg i tofta for å holde seg i båten er de mørbanka i rompa, og klar på at aldri mer! Men det var likevel en opplevelse å se hvordan fiskerne gjør det, dag ut og dag inn.

London brigde i bakgrunnen.

Mer fiskelykke blir det i landsbyen en dag vi venter på bussen. «Pulling seine» er en gammel tradisjon og etter sigende får alle som hjelper til med å dra inn garnet en del av fangsten. Ragnar, Kenneth og Trygve styrter til og hjelper. Men vi må dessverre løpe til bussen før vi finner ut hvilken fisk vi kunne fått.

Fiskerne har for øvrig mer fantasifulle navn på farkostene sine enn oss! Og gjerne et lite motto i tillegg.

Denne er en annen favoritt, og ligger passende til!

Langs pieren henger man gjerne og småprater og ser utover bukta.

Pirate beach

På Pirate beach driver Sonson en ekte piratbar, ulovlig bygget og uten lisens, som seg hør og bør på en strand som tidligere var skjulested for ekte pirater. Her henger vi ofte på ettermiddagene og geskjeftige Sonson arrangerer flere barbeques for sultne seilere.

Sonson frister med hummer rett fra bukta!

Pirate beach barbeques med fine folk!

Pirate beach foreldre i utvalg

Pirater i kamp

Skilpaddeutflukt

En ettermiddag drar vi på ekspedisjon med to skilpaddeguider. Planen er å lete etter skilpaddebabyer som er i ferd med å grave seg ut fra redet og hjelpe de på veien til friheten, men hellet er ikke helt med oss så vi finner bare allerede forlatte reder. Men det er likevel en lærerik tur.

Devon forklarer hvordan skilpaddemammaen legger eggene og graver sanden over for å skjule dem for rev og ravn.

Sverre hjelper til å grave ned igjen de tomme eggeskallene og dekke redet til igjen så ikke løshunder skal få smaken på skilpaddeegg.

En skilpadde som ikke utviklet seg som den skulle, skikkelig naturfagtime dette!

Termitter i trærne

Søndagsturer til Kokosnøttstranda

Med Katja og La Vie tar vi flere søndagsturer på skilpaddestranda som nå blir til kokosnøttstranda for oss. Denne fantastiske stranda har vi helt for oss selv og det er ikke fritt for at vi får litt Robinson Crusoe stemning av det hele.

Tre dingyer, tett i tett!

Kokosnøttsanking blir Ragnars nye hobby!

Litt jobb for å åpne dem, men gøy med øks og machete!

Endelig kokostid!

Tur Nr to til stranda kommer vi forberedt! Hva er vel bedre enn en paraplydrink med egenplukket kokosnøtt?

Christian får fyr på bålet!

Marsmallows må til!

Var ikke de fryktede Carib-indianerne utdødd likevel??

Cathrine fletter matter av palmeblader

Åsmund får lyd i konkyliehornet!

Inn i jungelen går en spennende sti langs et nesten tørt elveleie

Argyle waterfall

Ingen karibisk øy uten sitt eget waterfall! Vi drar i samlet flokk på utflukt til Tobago mest kjente – Argyle. Det er riktignok tørkesesong så fossen er ikke på sitt mest spektakulære, men fint likevel.

På veien stopper sjåføren ved et kakaotre så vi får smake.

På gåturen opp til vannfallet lærer vi litt om plantene vi går forbi, her ser ungene nærmere på det fascinerende gummitreet.

Bombehopp!

Ragnar satser på svalestup

Jeg satser på dusj! Lenger oppe i trappefallet er det nemlig dusj, deilig å skylle vekk saltet fra hud og hår.

Jungelgutten!

Jungeltur

Den lokale guiden Dean har tilbydd oss sine tjenester siden vi ankom Charlotteville og en dag slår vi til og legger av sted inn i jungelen. Mulig vi er litt vel mange som tramper oss oppover stien, for det er lite uttelling på villdyrfronten, men de mest oppmerksomme får med seg både ekorn, kolibrier, firfisler, papegøyer og den vakre motmoten – Tobagos nasjonalfugl. Men jungelstien er uansett vakker og spennende! Og det er herlig å bevege seg litt igjen for slappe seilerkropper!

Dean har stor kunnskap om alle skogens planter og dens bruk både til mat, drikke og medisiner. Vi får plukke laurbær, vill koriander, frø og flere ulike planter som blir brukt til te.

Vi tester fuglenes favorittfrø!

Det er også brennesle i jungelen får Sofie og Åsmund erfare! Heldigvis hjelper det med isvann mot svien.

Slange ser vi også, heldigvis akkurat denne pluggen i død versjon!

Naturen lager de vakreste kunstverk!

Bønder i byen

Scarbourough er hovedbyen på Tobago. Vi er to turer innom den varme, høylytte og hektiske lille storbyen og lengter på begge tilbake til rolige Charlotteville. Selve kjøreturen dit er derimot en opplevelse langs svingete veier som får selv en vestlending til å lure på om man burde tatt en bilsyketabelett før turen. Windward road svinger seg gjennom fargerike landsbyer som klamrer seg fast på frodige åskammer og nedi smale daler og vakre bukter.

Men langs Windward coast får vi virkelig se effektene av Sargassotangen! Her velter den inn i enorme belter og legger igjen et etter hvert råtnende og stinkende lag med tang langs strendene. De lokale forteller at noen år må det gravemaskiner og lastebillass på lastebillass til for å frakte vekk tangen. Fiskerne fortviler, de bruke mye tid på å bare få tang på kroken, og den forstyrrer naturlige fiskeplasser. Noen fiskere har allerede gitt opp blir det fortalt, og her på Tobago er det ikke bare å skaffe seg en ny jobb når alt man kjenner til er fiskerlivet! De allerede utrydningtruede skilpaddene blir fanget i de enorme tangflakene og dør. Det er trist å se hvor ødeleggende dette nye fenomenet er for vakre Tobago!

Men i vår egen Man of War bay som ligger mot vest har heldigvis ikke tangen fått feste, selv om vi ser at den av og til tar turen innom, men strømmer tar den like fort ut igjen.

I bukta her yrer det av liv. Pelikanene stupdykker etter hoppende fiskestimer, svære svarte fregattfugler kretser høyt over oss, i jungelen skvaldrer papegøyene høylytt og på korallrevet svømmer fargerike fisker, murenene lurer i små huler og store rokker hviler seg på sandbunnen. Delfinene strømmer inn i bukten for å fråtse i småfisk og av og til titter et skilpaddehode opp av vannet før det forsvinner nedi dypet.

Når vi tar kveldsbadet for å kjøle av kroppen før vi legger oss i senga glitrer morilden i takt med svømmetakene og stjernehimmelen stråler over oss. I Pirate bay er det ikke mange forstyrrende lyskilder, bare de ni andre ankerlanterne fra nabobåtene og noen få gatelys fra Charlotteville lenger inne i bukta. Lyden av bølgene mot land vugger oss i søvn.

Er det rart vi ikke vil videre!?

Vi er jo her! – I enden av regnbuen, tross alt.


Veien videre

Men nå har vi også brukt litt tid på å grunne på hvordan vi skal legge opp ruten for de neste to og en halv månedene før flyet fra Guadeloupe tar med guttene og meg til to viktige konfirmasjoner i Bergen, mens Ragnar og mannskap seiler Sira til Irland.

To og en halv måned er på et vis kort tid, tross korte avstander, når det er mange spennende steder mellom her og Guadeloupe. Vi har jo for lenge siden bestemt oss for at vi heller blir lenge på steder vi liker oss, enn å stresse med å se «alt», men noen andre øyer har vi jo likevel lyst å få med oss når vi tross alt har reist så langt. Men akkurat nå kjenner vi (voksne i alle fall) at vi etter fem uker på Kapp Verde, 16 dagers Atlanterhavsoverfart og fire uker her på Tobago er klare for et snev av Europa… Så vi bestemmer oss for å sette kurs for Martinique og «storbyen» Fort de France så fort været tillater det.

Siras tomme skott og slunkne kjøleskap lengter også etter spekeskinke, oster, pølser, yoghurt og vin!

Men etter det setter vi baugen mot syd igjen og satser på gjenforening med de glade nabolagspiratene i en ny piratbukt på Grenadinene et sted.

Silje, 20.02.

Charlotteville, Man of War bay, Tobago

One comment

  1. Fy søren så kjedelig dere har det😥
    Et A4 liv æ mye mer å trakte etter 🤔😁
    Nei nå selger æ leiligheten å reiser avgårde æ åsså….blir bare så misunnelig 😥😥
    Men veldig moro å følge dere 😃⛵️🏝
    Tenk at dere snart må vende nesa hjemover …tia går fryktelig fort så ta vare på øyeblikkene 😊

    God tur videre 👍⛵️⛵️🏝🏝

    Liked by 1 person

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s