Vår opprinnelige plan var jo å seile fra Portugal via Porto Santo og Madeira før Kanariøyene. Men så satt vi jo der i Cascais og ventet på vind, og jeg begynte å tenke mer og mer på at Marokko lå jo så veldig fristende og nærme…

Vi hadde egentlig ikke tenkt på Marokko som en mulighet, men da flere av båtene vi møtte skulle dit så ble det en mulighet i mitt bakhode. Det var nok jeg som var mest ivrig på å prioritere det mer eksotiske Marokko foran Madeira, Ragnar var litt mer skeptisk. Men til slutt fant vi ut at vi heller ville prøve en eksotisk havn i Afrika i stedet for mer strandliv i Europa. Guttene var også ivrig på å kunne komme til selveste Afrika! Men vi måtte ta en liten runde på at dette ikke var savanne og de fem stores Afrika.

Vinden så riktignok aldri ut til å ville bli med på vår Afrika-plan, men til slutt så vi et lite mulig vindu. Det viste seg riktignok ikke å gi oss særlig med seilevind.

Gutta speider mot Cabo de Sao Vicente, siste glimt av fastlands-Europa på nesten et år!

Ankomst Afrika

Innseilingen til Rabat gav oss virkelig en smakebit på at vi var kommet til en annen verden enn det polerte og turistifiserte Cascais. Her yrte det av liv på land og i sjø. Folk fisket fra bølgebryterne, svømte midt i leia, fiskebåter var på vei ut for å prøve lykken og taxirobåtene kryssa ufortrødent over elva selv om en skarve seilbåt kom oppover. Det store borgområdet Casbah des Odayas, ruver på den ene siden av elva Bou Regreg, som skiller Rabat fra nabobyen Salé, der marinaen er. Her hang kjærestepar på lørdagsdate, skult fra byen, men synlig fra sjøen. Folk smilte og vinket: Merhaba, welcome, bienvenue!

Vil denne gjengen slippes inn i Marokko? Det gjenstår fremdeles å se! På ventebrygga.

Innsjekking og toll gikk heldigvis knirkefritt tross endel papirarbeid, alle var svært hyggelige og høflige.

Salé

Første dagen gikk med til å utforske medianen (gamleby med mur rundt) i byen marinaen ligger i, som en rolig start på et nytt land. Selve marinaen ligger inne på et nytt og polert område som ser ut som hvor som helst i verden, men når en går gjennom porten til medinaen blir det straks en annen opplevelse.

Bab Lamrissa, en av hovedportene til medinaen i Salé

Trange, fargerike gater og smug

Mye rart å se hos fruktselgeren!

Fargerik gravplass med utsikt mot Rabat

Mye av den gamle borgmuren er helt inntakt

Gutta finner stadig spennende underholdning, midt i blinken med trickere i parken!

Naturen tar over noen steder

Rabat

Rabat er hovedstaden i Marokko, administrasjonssetet og byen der kongen bor. Det er i stor grad en moderne by, og er kjent for å være roligere enn andre byer. Men den er samtidig full av historie og spennende steder å utforske.

For å komme til Rabat og andre siden av elva tok vi stort sett båttaxi. En kort rotur som kostet 2,5 dirham per stk (ca 2,5 nok)

Fiske er en viktig næringsvei

Kasbah des Odayas

Kasbah er en innmuret bydel med et fort, Kasbah des Odayas i Rabat ble bygd i det 12. århundret.

Høye murer og flotte porter

Inni boligområdet som fremdeles er i bruk er det karakteristiske blå og hvitmalte hus og vakre inngangsparti

En vakker cafe med utsikt til borgen, her fikk vi tradisjonell mynteté og deilig bakverk med gærne gutter!

Klesvask og parabol vitner om at borgområdet fremdeles brukes til ordinære boliger

Andalusisk hage

Da franskmennene tok over kontrollen av Marokko (eller i alle fall store deler), i 1912 anla de en vakker hage inne i borgområdet. Fredelig og skyggefullt på varme dager.

Høyt henger de…

Markedet

Markedet i Rabat er totalt annerledes enn det i Fés. Vel, mange av varene er jo de samme, men gatene er bredere og selgerne mer avslappet. Her kan du gå og se i de ulike butikkene uten å bli “overfalt” av ivrige selgere. Men vi klarte likevel alle på underlig vis å ende opp med diverse essensielle suvenirer!

Mye vakker dekorasjon

Krydderinnkjøp er essensielt, må i alle fall ha litt kanel til havregrøten!

Sukkerørsjuice, skål!

Søtsaker er ikke vanskelig å få tak i og Trygve er fornøyd!

I matbodene kan vi få kjøpt velsmakende lunch til rundt 15 kr per pers. Noen har til og med en liten “restaurant”.

Av og til aner vi ikke hvor vi er, men vi finner spennende ting langs ukjente gater og smug.

Ene dagen rotet vi oss gjennom deler av medinaen der de hadde levende høner til salgs og de mest utrolige små butikker og verksted. Damer i nikab vandret gjennom markedet og en gammel mann i full tradisjonell bekledning sang seg gjennom gatene. Det er mye jeg kunne tenkt meg å tatt bilder av, men jeg tenker av og til at det er litt frekt, fordi det egentlig bare er vanlige folk som lever sine liv, selv om det for oss er utrolig eksotisk. Men vi får gjemme det i vår skattekiste av minner og dere får tenke dere til det (eller reise hit og oppleve).

Denne gamle mannen satt i en av markedsbutikkene og broderte stølver, Sverre og Åsmund var dypt fascinerte og sto lenge og så på før de hilste ordentlig på han. (Og ja, jeg spurte om det var greit at jeg tok et bilde)

Hassans tårn og mausoleet til Mohammed V

Fra båten har vi god utsikt over elven til Hassans tårn. En dag gikk vi for å ta det nærmere i øyensyn. Påbegynt i 1194 og planlagt å bli verdens høyeste minaret i det som skulle bli verdens største moské. Men da kalifen som sto bak planen døde i 1199, døde også den storslagne drømmen. Men Hassans tårn står der den dag i dag, sammen med søylene som skulle holde oppe moskeen, som en påminning om hva som kunne vært. Minareten er i daglig bruk og bønneropene bærer godt avsted over elven og bort til Sira på andre siden.

Mannskapet skuer utover plassen der Mohammed V samlet folket i bønn 1957, etter at han kom hjem fra sitt eksil på Madagaskar og kunne ta over et selvstendig Marokko.

Mausoleet til Mohammed V, bygd på plassen der han samlet folket og takket for selvstendigheten

Merhaba

Nå har vi vært her i Marokko i nesten to uker. Tiden har gått fort, og det er mange inntrykk å fordøye og legge i skattkista. En av de tingene som jeg kommer til å huske best fra besøket her er vennligheten. “Merhaba”, eller velkommen er et uttrykk vi har hørt igjen og igjen. Og vi har følt oss velkommen! Folk smiler og hilser og guttene får mye oppmerksomhet for sitt blonde hår. Det har blitt mye rusking i håret og kyssing på kinnene. Sverre er ikke alltid så komfortabel med denne oppmerksomheten og tar imot kyssene med øynene presset igjen til stor fornøyelse for kysserne!

På tide at mannskapet klippes og kommer seg tilbake på vakt! Kanskje blir det mindre kyssing også?

Det var bedre! Gutta var imponert over Mohammeds frisørskills, spesielt spennende var det da han desinfiserte barberhøvelen med ekte flammer!

En annen ting som ikke er så positivt, men som vi også tross alt må nevne er alt søppelet. Det er trist å se hvor mye forsøpling det er på de ulike stedene vi har vært. Er det en mur et sted kastes søppelet over, ser ut som ute av øye, ute av sinn gjelder her. Og offentlige bosspann er det milevis mellom, så det er kanskje ikke så rart alltid at folk tar den enkleste vei. Gutta var også på stranda en dag uten meg og de fortalte at de svømte rundt i plastsøppel. Det ble en kort stranddag. Det er ikke så lett å forklare gutta som selv er oppdratt både gjennom skole, barnehage og hjemme til å være bevisst forsøpling og ta vare på naturen, hvorfor det er sånn her. Og det er litt demotiverende for oss voksne å se. Men det gir dem i alle fall en innsikt i Planet Plast fra denne siden av jorden også og kanskje en enda større drive til å gjøre en innsats der en kan.

Venting på vind…

Men nå venter vi igjen på vinden, som sjelden virker å ha de samme planene som oss. I morgen er det muligens en mulighet, selv om dagens oppdatere vindvarsel ikke var like bra som i går. Men havnen her stenger ved 2m bølger, og de kommer visstnok i helgen, så hvis vi ikke drar i morgen er vi muligens “innestengt” på ubestemt tid.

Neste stopp er Lanzarote, og Trygve har vært veldig utålmodig på å komme seg avgårde til Kanari der det er mange andre barnebåter. Men så dukket det plutselig opp en fransk og en tysk barnebåt her i havna, så det har blitt både fotballkamper og lekebesøk, stas!

Silje, Rabat, 11.10.

Ventende på vind