I forrige innlegg ventet vi på vind og trodde vi skulle få reist avgårde dagen etter. Men da vi våknet opp fredagen så vi at værvarselet ikke gav oss noen utsikter til en god tur. 20 % sjanse for å møte på orkanen Leslie og uansett hav og vind som var pisket opp av henne gjorde at vi (og de fleste andre på brygga) bestemte seg for å la fortøyningene bli fast i brygga.

Helgetur på sparket

Selv om vi hadde hatt det fantastisk i Rabat/Sale var det ikke tvil om at vi nå var litt utålmodige etter nye eventyr. Så på 1-2-3 bestemte jeg meg for at jeg ville ta med eldstegutta Trygve og Åsmund på helgetur til Marrakesh. Hotel ble bestilt, sekk pakket og vi begav oss i vei til togstasjonen. Det var deilig å gjøre noe med bare de eldste! Og Ragnar og Sverre fikk en rolig helg i båten med mye sparkesykling og Diamanten.

Vi ankom Marrakesh i mørket på fredagskvelden og fikk ikke mye inntrykk av byen. Men dagen etter begav vi oss ut på sightseeing rett etter frokost. Hotellet vårt lå slik til at vi måtte snirkle oss gjennom mange labyrintiske gater i gamlebyen for å komme til markedene og hovedplassen Jamna El Fna. Vi så nok litt forvirret ut der i starten av labyrinten for vi ble straks plukket opp av en ung mann som gjerne ville vise oss vei. “I don’t want money, I just want to practice my English”, erklærte han og gav seg i kast med å guide oss gjennom gatene i et tempo som gjorde at vi ikke fikk merket oss så mye med omgivelsene, noe vi fikk merke da vi skulle finne tilbake på kvelden! Men han guided oss da frem til det berømte kryddermarkedet, med sine fascinerende utstillinger og lukter og ivrige selgere som lurte på: “Do you know what this is?”

“Do you know what this is!?” Åpningsspørsmålet til selgerne. Krydder i pose og sekk.

Gatene er trange og smale, men det hindrer ikke esler med kjerrer eller mopeder å komme seg rundt!

Jamna el Fna

Etter markedet bar det ut til den store åpne plassen i Marrakesh, berømt for sine spåkoner og slangetemmere. Navnet betyr visstnok: – Assembly for nobodies

Vi møtte bare apetemmere! De slang apene opp på armene til ungene, og sa jeg måtte ta bilder. Sekundet etter dette bildet begynte de å sloss på Trygve sine armer og ble rykket vekk… Ikke den hyggeligste opplevelsen, og apetemmeren mente han skulle ha 200 dirham (200 nok ca) for bildet jeg hadde tatt…! Jeg gav han 10 og angret på at jeg hadde gitt så mye…

På dagtid er plassen full av juiceboder i tillegg til mange henna-malere og noen spåkoner. Alle ropte på oss da vi gikk forbi og etter å ha smilt: “no thanks” 378 ganger trakk vi opp til en takterasse for å kjøle oss ned og studere plassen fra oven. Mange elsker denne plassen, og vi har hørt at den er mer spennende på kvelden da det virkelig yrer av liv her, men det får vi sjekke ut på en annen tur!

Da vi etterpå gikk over plassen mot markedet kom en “guide” bort til oss og viste det liksom-originale guide-skiltet sitt og sa at jeg som enslig kvinne var nødt å ha en guide med meg. Jeg spøkte det vekk med at jeg jo hadde to store gutter med meg som kunne passe på, men han gav seg ikke og sa at jeg kom til å få: “big problems” hvis vi skulle inn på markedet. Jeg avviste han igjen og han gav seg snurt til slutt. Trygve og Åsmund forstår jo endel engelsk så det irriterte meg egentlig mest at han kunne ha skremt dem ved det han sa. Men jeg prøvde å forklare at det bare er måten noen vil lure deg på for å tjene penger. Vi begav oss inn på det enorme markedet og opplevde absolutt ingen problemer. Annet enn selvsagt litt problem med å huske at vi var ferdige med å kjøpe suvenirer for denne gang!

Kan vi kjøpe et slangeskinn mamma, pretty please!?

Den enorme souken, imponerende i sitt utrolige utvalg! Men vi skulle jo ikke ha noe, det var sant…

Den store moskeen i Marrakesh, hvis bønnetårn var så høyt at det sies at muessinen som kalte inn til bønn fra dette tårnet måtte være blind slik at han ikke kunne se ned i haremet til sultanen.

Ikke vanskelig å få tak i hestedrosje her!

Palais Badi

Rett bortenfor Jamna el Fna ligger Palais Badi, ruinene etter Sultan Ahmad al-Mansurs storslagne palass fra 1578. Fremdeles storslagent, selv om mye av palasset ble revet og brukt som dekor i andre palass ulike steder etter sultanens død.

Utsikt til den store gårdsplassen med vannspeil og flotte hager. Forbausende rolig oase i den ellers så hektiske storbyen.

I de underjordiske gangene, en gang tjenestefolket gjennomfartsårer, også brukt som fangehull på et senere tidspunkt.

Fotball forener

Middagen ble inntatt ved en åpen plass der noen lokale gutter spilte fotball med en sliten ball. Trygve kastet seg med, som han heldigvis ofte gjør, og det er jo alltid stas med fotball, selv om man ikke forstår hverandre språklig.

Etter fotballen la vi optimistisk i vei mot hotellet, eller der vi ca trodde hotellet var. Morgenens lyntur med guiden gjorde at vi ikke hadde fått bitt oss fast i så mange landemerker, men vi visste jo ca retningen. Men etter en stund stoppet vi ved en kiosk og spurte for å forsikre oss om at vi var på riktig vei. Det skulle vi nok aldri gjort for da ble vi shanghaiet av en søt dame som ville vise oss veien, eneste problemet var at hun ikke ante hvor vi skulle! Hun gikk og gikk og spurte og spurte seg for hos alle vi møtte og vi gikk både frem og tilbake og rundt og rundt før vi endelig traff på en dørvakt utenfor et annet hotell som kunne fortelle oss den egentlige retningen. Vi kom oss frem til slutt og lo masse sammen med damen som verken snakket engelsk eller fransk (som jeg tross alt forstår litt av). Ingen tvil om at folk er hjelpsomme i dette landet!

Jardin de Menare

Søndagens utflukt gikk til to vakre parker før vi tok toget hjem. Menare er en stor gammel park med olivenlunder der vanlige innbyggere ofte tar seg en tur for å komme seg litt bort fra byens kjas og mas.

Inni paviljongen var det svalt og vakre dekorasjoner.

Jardin de Marjorelle

Den franske maleren Majorelle flyttet til Marrakesh og kjøpte seg en eiendom der han bygde hus og atelier, og anla en vakker hage. Etter hans død forfalt eiendommen inntil designeren Yves Saint Laurent og hans partner kjøpte og restaurerte den. Nå er det omgjort til museum.

Vakker hage og hus malt i den karakteristiske Majorelle blå.

Dette skiltet innbyr vel til photoshoot!

Hjem til Salé og mer venting på vind

Vel hjemme i Sira i Salé hadde vi mye å fortelle fra innholdsrike dager i Marrakesh. Marrakesh var hektisk og eksotisk, men egentlig tror jeg at jeg foretrakk Fes og Rabat/Salé.

Nå var det bare tre dager til Trygve sin bursdag, en bursdag han egentlig hadde hatt lyst å feire på Kanariøyene. Etter hvert ble ønsket nedskalert til “feire på vei til Kanariøyene” og så “feire den dagen vi reiser til Kanariøyene”, for selve bursdagen onsdag så ut til å gi mulighet for en åpning i havna og ok vind. Men onsdags morgen, etter bursdagssang og gaver på senga, måtte vi bare innse at avreisen måtte bli utsatt nok en gang. Så da var det bare å invitere alle på brygga og gå på det herlige bakeriet i Sale og hamstre kaker!

Jeg instruerte Trygve om at han ikke måtte forvente noen gaver siden folk fikk så kort frist på seg fra invitasjon til fest, men jammen troppet ikke alle opp med oppfinnsomme gaver som varierte fra gavekort på en runde Ludo til nypoppet popkorn og til og med tegnesaker! (Noen hadde fått med seg hva bursdagsbarnet var interessert i!). Fine folk!

Barnebord nede og lekestue på dekk. Fantastisk koselig at en fransk barnebåt var der og ble med oss på feiringen.

13 i cockpit er ny rekord! Litt baktungt, men god stemning!

11-årsdag i Afrika med fem ulike nasjoner representert er ikke så ille bursdag tross alt, var bursdagsgutten veldig enig om.

Men tilslutt kom lørdag, havnen åpnet igjen og vi kastet loss fra Marokko med kurs mot Kanariøyene.

Noen små smakebiter fra turen nedover elva Bou Regreg med Rabat på babord og Sale på storbord, på vei mot havet.

Silje, 06.11.

I Pasito Blanco på Gran Canaria, litt bakpå med bloggingen…