Forunderlige, fascinerende Fès

For å få oppleve litt mer av dette spennende landet bestemte vi oss for å ta en togtur til Fès. Fès er Marokkos nest største by og ligger tre timers togtur innenlands fra Rabat. Den kniver med Marrakesh om tittelen imperiebyen og var landets hovedstad fram til 1912 (da franskmennene kom.)

Vi forlater marinalivet for en liten stund

Ut på tur!

Hele togturen var en opplevelse i seg selv. Toget suste forbi de mest fascinerende landskaper og landsbyer. Bønder som pløyde åkeren med muldyrtrukket plog, esler, hester og muldyr med enorme oppakninger på ryggen. Vidstrakte jordbruksområder med utallige ulike typer avlinger. Grønne lunger og tørrsprekte jorder.

Riad

Riad er arabisk for gjestehus og er et populært alternativ til hotellovernatting i Marokko. Som oftest er det en omgjort bygård, vakkert dekorert i marrokansk stil.

Eh… okay… er det her vi skal bo? Så litt annerledes ut på booking.com…

Okay! Tror vi skal overleve!

Endelig en seng!

Nydelig sted og verdens hyggeligste betjening! Vi ville vel egentlig mest bare bli på rommet… men må jo ut og utforske litt.

Byvandring og tidsreise

I Fès bor det rundt to millioner mennesker, og rundt 700 000 av dem bor innenfor den gamle bymuren i det som kalles medinaen.

Medianen i Fès har mange vakre porter. Dette er porten som fører inn til Place Recife, og selve den eldste delen av medinaen.

Å gå gjennom gamlebyen var til tider som en tidsreise. Og da tenker jeg ikke tilbake til femtitallet, men til middelalderen! Her i de smale gatene og smugene arbeider folk med handverk som har vært utført på samme måte i hundrevis (noen ganger tusenvis) av år. Her kommer menn i lange kjortler med stabler av skinn på hodet, smeder sliper kniver på slipesteiner og tiggere i kapper med hetter over hodet sitter i rennesteinen med armen utstrakt. Det er mye å ta inn for store og små. Det er selvsagt også moderne butikker og mer turistifiserte utstillinger. En salig miks.

På Place Serrafine har klangen av kobberarbeiderne gitt gjenlyd i hundrevis av år. Noen syns det ble litt mye klang! Men fascineres likevel av å kunne følge prosessen fra flat messingplate til forseggjorte og tinnbelagte bruksgjenstander.

Litt “moderne” utstyr har de også altså…

Her fikk gutta selv prøve seg som messingbankere, men da turen kom til venstrehendte Sverre og mannen tok hammeren ut av venstre og plasserte den i høyre gikk det som det måtte gå, blå tommel på handverkeren! Heldigvis tok han det med godt humør og lot han prøve med den rette hånden med bedre resultat etterpå.

Marrokansk brød, rett fra steinovnen, en favoritt blant store og små.

Digital vekt? Kjedelig! Med blylodd kan man jo ha sterkmann-konkurranse med fruktselgeren! Sverre ligger godt an.

Den nyeste batmobilen!

Alt innen kasetter! Noen butikker så ut som om de hadde fått varesortimentet på åttitallet og aldri endret noe (ikke solgt noe siden heller for den saks skyld…)

Mye spennende til salgs, hva med en skipsskilpadde? (Dyrevelferden er ikke helt som hjemme)

Men en liten ridetur er jo ikke å forakte!

Garveriene

En av severdighetene som Fès er kjent for og som jeg hadde veldig lyst til å se var garveriet. Ragnar nektet å bli med på noe så illeluktende: “Jeg har vært på et slakteri en gang – det holder!” – Så jeg fikk med meg Sverre og Trygve, mens Åsmund fikk litt pappatid med messingbankerne i stedet. Bygd i det 11. århundret og i drift siden, et annet eksempel på handverkstradisjoner som blir holdt i hevd. Guiden fortalte at det tradisjonelt var berbere som hadde denne jobben, siden de er kjent for å tåle hardt arbeid. Og hard arbeid må bare være fornavnet!

Her blir skinnene bløtlagt i en ukes tid i en amoniakkblanding fra blant annet hønsegjødsel, før de kan taes opp, renses og vaskes.

Vi fikk mynteblader som “gassmaske”, men siden vinden ikke blåste oppover mot oss så klarte vi oss greit uten.

Her farges skinnene i kar med naturlige farger som oker, henna, valmue og kobolt.


Tilbake hos de andre fortsatte byvandringen. Bystrukturen i gamlebyen er jo uforandret siden middelalderen og er faktisk antatt å utgjøre det største bilfrie bysentrumet i verden. Men det er likevel mange mopeder og kjerrer man må passe tærne for!

Gatene er trange og lette å gå seg ville i, men det mangler ikke på hjelpsomme guider, både av sorten som vil ha penger og dem som bare vil hjelpe. Severdighetene som vi hadde lest om av flotte madraser, moskeer og museer kom brått på midt i ellers trange og uanselige bygater. Ikke alltid lett å forstå hva som egentlig har dukket opp!

Plutselig dukket Moské og Mausolée Moulay Idriss opp, her er gravstedet til grunnleggeren av Fès.

En utrolig detaljrikdom i utsmykningene. Hver lille mosaikkstein er håndhogd.

Hele byen er full av vakre fontener, i mer eller mindre bevarte utgaver. Fremdeles i bruk av lokalbefolkningen til å drikke og vaskevann.

Moské og universitetet Quaraouiyine, visstnok det eldste universitetet i verden. Grunnlagt av Fatima El Fihri. Ikke-muslimer kan bare se bygget fra utsiden. Vi ble praiet av en hyggelig guide som viste oss utsikten fra et hustak.

Hm… tilfeldigvis var utsiktplassen på toppen av en teppebutikk, hvem skulle trodd det?

Gamle vevstoler

Og gjett hvem som lot seg lure av den hyggelige teppeselgeren?

Enhver kan bli litt sliten etter en slik en dag!


Andre dag måtte vi bytte Riad da vi ikke hadde funnet to netter på samme sted siden vi bestille to dager på forhånd… Men vi klagde ikke!

Stemningsrapport fra ettermiddagsbønnen


Hjemreisedagen hadde vi en kort guidet tur rundt til noen områder vi ikke hadde rukket over til fots.

På rundturen var vi blant annet innom et stort senter for pottemakere, der gutta ble godt ivaretatt av pottemakeren mens foreldrene fikk innsikt i alt arbeidet som ligger bak og såvidt klarte å komme seg ut derifra uten å ha brukt opp resten av seilbudsjettet på diverse mosaikk og keramikk.

Del 1, bortsett fra selve leiren selvsagt. (Den grå leiren hentes utfra 200 meter under bakken noen kilometer nord for Fès. Så blir den bløtlagt, og deretter delvis tørket for den blir knadd og er klar til bruk.)

Gutta kom aldri lengre, pottemakeren var utrolig hyggelig og lot de få leke seg med leiren

Skal være ganske stø på hånden for å klare å hakke vekk bare den riktige delen av glasuren…!

Mosaikk forming

Detaljarbeid

Filigransarbeid

Phu! Kom oss på toget uten en keramikkvase!

Det var fascinerende og uforglemmelig å besøke middelalderske Fès, men litt overveldende også. Så nå er vi glade for å være tilbake ved kysten i Rabat med mer armslag og ro. Vi trivs jo best i uppna landskap, tross alt!

Silje, Rabat 06.10.

(P.S. Fès-innlegget fikk lov å hoppe i køen før Rabat, så jeg kunne skrive med opplevelsene friskt i minne!)

4 comments

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s