“Seilasen” langs Portugalkysten kan egentlig oppsummeres slik:

Tåke, svartestille og fiskeredskaper! De fleste fiskeredskapene er forsåvidt godt merket slik som det på bildet, men problemet er bare at det er så mange av dem! Vi må holde intenst utkikk hele veien og til tider kjøre slalåm for å unngå i få de i propellen. Lite seilevind og mye tåke har vi også hatt, så selve seiledagene har vært nokså langdryge. Heldigvis har vi av og til hatt besøk av noen venner som har livet opp.

Berlengas

Utenfor den lille fiskebyen Peniche der vi lå på svai ligger Berlengas øyene. Disse hadde vi fått tips om av andre seilere at var verdt et besøk og vi la i vei på dagstur med våre venner i Malik. Og Berlengas skuffet ikke! Spennende grotter som vi kunne utforske med dingyen, krystallklart vann og tur på land til en borg med spektakulær beliggenhet.

Gøy med grottesafari

Ut på tur på smale stier

Røverbanden med forsterkning fra Malik

Fortet S. Joao Baptiste sto ferdig i 1656 og ble bygget for å beskytte innseilingen til Peniche. Man kan jo lure på hvordan det var å være bygningsarbeider på dette prosjektet…

Kjettingtrøbbel og bryllupsdag i Lisboa

Etter Peniche og Berlengas bar det nedover tåkekysten til Lisboa, eller nærmere bestemt Cascais der vi la oss på svai. Cascais er en liten badeby utenfor Lisboa, med stort seilemiljø og mye turisme. Men med strand rett innenfor båten og tog til Lisboa så er dette en god plass å tilbringe tiden.

Vi hadde jo timet oppholdet i Lisboa slik at vi kunne feire bryllupsdag her, i byen vi giftet oss i for ti år siden. Bryllupsdagen fikk ikke den beste starten med en slitsom natt der ankerkjettingen tydeligvis hadde hengt seg opp i noe og båten rykket hardt til i kjettingen hver gang den rullet. Ingenting å gjøre i nattemørket, da ankervinsjen ikke klarte å gjøre noe uansett hvordan vi snudde og vendte på oss. Så på morgenen fikk vi Magnus fra Malik til å komme bort med fridykkerutstyret for å prøve å ta en titt. Men det var vanskelig å se noe som helst i det grumsete vannet. Mens vi sto der og klødde oss i hodet svingte en nederlandsk båt vi hadde hatt til nabo i Viana forbi. De skulle akkurat til å dra, men lurte på om vi trengte hjelp til noe. Har du dykkerutstyr? sa vi. Klart, sa han og kastet anker igjen og kom seg i dykkerdrakta. Etter et kjapt dykk kom han opp igjen og sa: “you’re loose.” Ankerkjettingen hadde kilt seg under en stein som han hadde klart å få bort.

Vi var utrolig lettet, hadde sett for oss at vi måtte leie en dykker og bruke masse tid og penger på det, og så løste det seg altså på denne måten! Vi overøste nederlenderen med takksigelser og Trygve rodde bort med en tegning og en flaske vin før de dro igjen. Hører med til historien at nederlenderne hadde vært på langtur før med barn, og at de hadde opplevd at en av deres venner hadde satt kjettingen fast under en stein i Cascais på omtrent samme plassen som oss så han ante ugler i mosen da vi sto på fordekket og klødde oss i hodet.

Starten på dagen

Endelig løs og klar for Lisboa!

Sverre er fotograf da Trygve nekter befatning med bilder som har folk som kysser på dem!

Hele gjengen på Castelo de Sao Jorge på toppen av Lisboa

Mine gamle brudesko holdt ikke hele dagen på knudrete brosteinsgater, men hadde rutinert Ecco-sandaler i bakhånd!

Pølse med brød og strandkino i Cascais som avslutning på kvelden

Belém

I bydelen Belém ligger sjøfartmonumentet bygd i 1960. Her står alle storhetene fra Vasco da Gama til Bartolomeu Dias på rad og rekke.

Lisboa er en brosteinsby og vi snakket med en hyggelig steinarbeider som holdt på å reparere deler av brosteinen i Belém. Han fortalte at hver eneste lille stein er håndkuttet i Portugal. Litt av en jobb!

Torre de Belém, bygd i 1519 som et forsvarsverk i munningen til elva Tejo som går inn til Lisboa.

Lisbon Oceanário

En av tingene på Lisboa-lista vår var det store akvariet i Lisboa, Europas nest største. Det var en opplevelse som virkelig anbefales! Utrolig flott laget, alle tankene hang sammen for å understreke hvordan også havområdene på jorda er ett.

Forsøpling, overfiske og andre trusler mot havet var også sterkt tematisert gjennom informasjon og kunstverk. Vi tok det som en naturfagsekskursjon på Sira-skolen.

Cascais

Vi har vært en og en halv uke her i Cascais, siste del for å vente på at været skal bli med på vår plan om å seile til Marokko. Vinden har ikke vært helt på lag med oss, men vi kan vel i grunnen ikke klage på ventehavnen vår.

Trygve er fast dingyedriver.

Parken i Cascais byr på et slottslignende sommerhus, spennende stier, gode fotballplener og et rikt utvalg fugler og skilpadder. Her har vi tilbrakt mange varme dager i skyggen.

Barnehage med Hanna fra Malik, stas med flere barnehagebarn

Og mye strandliv…

Men nå er vi utålmodige på å legge ut på en ny ferd mot nye mål og eventyr! Vi har lagt litt om planene og setter kursen mot Rabat, Marokko i stedet for Porto Santo, Madeira. Fortsettelse følger…

Silje,

På svai i Cascais, 27.09.