Å komme til Portugal på denne turen var litt ekstra spesielt for oss og noe vi hadde gledet oss til. For de som kjenner oss vet jo at det var i Portugal ei 23 år gammel seilerjente møtte en 23 år gammel seilergutt for 15 år siden. Og det var den norske ambassaden i Lisboa vi valgte da vi giftet oss for snart 10 år siden.

Og Portugal er jo et herlig land å reise i!

Viana do Castelo

Viana er ofte den første havnen for seilere i Portugal, noen mil over grensa fra Spania.

Her bestemte vi oss likegodt for å bli en hel uke, da ble marinaleia billigere og vi kunne ta livet med ro. Nå da vi er begynt med skole så ser vi også at det er en fordel å ikke ha så mange reisedager og mange ulike stopp. Vi får uansett sett nok steder dette året og prioriterer heller å bli litt kjent de stedene vi er.

Viana hadde sine glansdager på 1500-tallet, da den var en viktig handelsby og havn for oppdagerne, noe arkitekturen i gamlebyen vitner sterkt om.

Noe de er gode på både i Spania og Portugal er jo flotte uteområder, parker og strandpromenader med kjekke lekeplasser for ungene. Viana var intet unntak.

St. Lucia katedralen ligger på toppen av byfjellet og bidrar til Vianas særpreg. Vi tok Fløybane” opp, og trappene ned.

Siden kirka var stengt da vi kom oss opp lovte jeg Åsmund at vi skulle rekke å dra opp igjen neste dag før vi kastet loss for Porto. Han hadde så lyst å se kirka og klatre opp i tårnet.

Det hører med til historien at mor hadde glemt å ta med cash så da vi endelig nådde toppen av bakken ble vi nektet adgang til tårnet… Kort er jo ikke noe de driver særlig mye med i utlandet og selv om jeg satte opp mitt mest sjarmerende (svette) smil og forklarte at vi til og med hadde vært der kvelden før, men også da uten å komme inn og at vi nå ens ærend hadde gått tilbake for å besøke det så slapp vi ikke inn! De to euroene var visst litt for viktige.

Pilegrimsbyen Caminha

Den hyggelige marinasjefen i Viana anbefalte oss å ta en tur til den lille borgbyen Caminha, en kort togtur fra Viana. Etter skolen siste dagen i Viana tok vi toget til denne byen som er et av stoppene på pilgrimsveien til Santiago de Compostela. Det var en sjarmerende by, men preget av den enorme økningen i turister (dvs pilegrimer) de siste årene.

Mens Sverre er mest opptatt av hvem som egentlig satt den tornekransen på hodet til Jesus! Fremstilingene av Jesus på korset er jo mye mer naturtro enn vi er vant til og gjør sterkt inntrykk på en liten gutt. Han er blitt veldig interessert i å besøke kirker og er den som mest tålmodig sitter og studerer alt det forunderlige rundt seg.

Etter en uke i Viana kastet vi loss etter skoletid og satte kursen mot Porto. Dagsseilasen ned til Leixoes utenfor Porto ble en nydelig seiledag, vinden rett bak, spridde seil og god fart.

Leixoes – back to the start, nå med eget crew

Leixoes er en havne og fiskeriby med marina, utenfor Porto, og mange velger denne litt rimeligere, dog nokså skitne marinaen og en busstur til Porto enn marinaen nærmere byen. Dette bestemte vi oss også for, også litt siden dette var stedet der vi møttes for første gang.

Porto – mangfoldig og levende

Jeg husket Porto godt fra forrige tur som en sjarmerende by, den skuffet ikke denne gangen heller! Porto er en by du kan gå og gå rundt i og hele tiden se og oppleve nye ting! Vi holdt oss mest i området rundt gamlebyen, som er på UNESCOs verdensarvliste.

Broa Ponte Don Luís 1 ble designet av Gustav Eiffel og sto ferdig i 1886, og binder sammen bydelen Ribeira med portvinsbydelen Vila Nova de Gaia.

Nå mest kjent for å ha inspirert J.K. Rowling da hun bodde i Porto, noe som ble utnyttet til det fulle. Sjelden du må stå i kø for å kjøpe billett til en bokhandel og så stå i kø for å komme inn! Det var jo utvilsomt en helt utrolig bokhandel, men atmosfæren og magien ble svært forstyrret av alle (de andre) turistene som var mer opptatt av selfier enn bøker.

Siste kvelden i Porto gikk vi over Eiffelbroa og satt oss ved klosteret med utsikt til byen. Trygve har kjøpt seg skissebok i kork og satt og tegnet et kirketårn på andre enden. En fin avslutning på det herlige Portobesøket.

Hverdagsliv

Nå har vi jo kommet inn i en slags hverdag, med skole og “barnehage” fra 9 til 12 eller halv ett hver ukedag. Etter skoledagens slutt er det lunch og så eventuelt en utflukt til strand eller by alt ettersom hvor vi er. Jeg startet som lærer og Ragnar som barnehagesjef, dette fortsatte vi med noen uker for å få kommet litt inn i skolen og prøvd oss litt fram med hva som fungerer, både for lærer og elev. Da vi kom til Porto byttet vi “jobb”. Guttene er med på å velge hvilke fag de skal jobbe med denne dagen, bare de passer på å få en noenlunde jevn fordeling per uke. Stort sett jobber de godt, og det er jo egentlig en effektiv form for skole. Vi prøver jo også innimellom å finne oppgaver som kan relateres til steder vi har besøkt og ting vi har sett.

I barnehagen har det gått mest i aktivitetsbøker, inspirert av brødrene som jobber med skolearbeidet. Men en og annen ekskursjon til en jernvarehandel, et lavandaria eller en lekepark har han av og til blitt overtalt til.

Silje, på svai utenfor Peniche på vei mot Lisboa,

15.08.