Da vi kom til Spania fikk vi endelig føle på varmen og prøve litt mer av den tilværelsen det vil bli mye av på turen: skole, strand og svai!

Men først hadde vi fine dager i den lille byen Portosin, med nydelig strand med klart (iskaldt) vann.

Til nå hadde vi bare bodd i marina og det tærer jo hardt på et begrenset reisebudsjett så vi bestemte oss for at tiden var kommet for å få luft i dingyen og prøve ut livet på svai. Vi hadde sett oss ut en fin bukt på fastlandet øst for Ciesøyene (et nydelig naturreservat som vi ventet på tillatelse til å ankre i). Ungene hadde gledet seg til å kunne bade rett fra båten, og selv om vanntemperaturen bare var 17 grader (tross lufttemperatur på 30…!) stupte og hoppet de uti med liv og lyst da vi hadde fått ankret opp.

Etter første skoledag neste morgen pakket vi strandutstyr og bega oss inn mot land. Vi lå et stykke ut siden det var mange båter i bukta. Da vi hadde rodd et lite stykke kom det en irsk båt innover for å kaste anker. Hm… hadde ikke han litt lite tøy på? Eh… jepp! Han vinket jovialt til oss og ankret opp – kliss naken! Hm… har egentlig noen av folkene på stranda klær på seg…? Eh… nei…! Men vi skulle jo på stranda, så vi fant ut at vi fikk spasere til den andre enden av stranda der en liten steinknaus skilte den fra en ny strand. Kanskje de hadde litt mer klær på den stranda…? Det var mye diverse å se på den lange turen til neste strand, men vi sa til ungene at de fikk ta det som en gratis time i naturfag: kroppen! På den neste stranda hadde i alle fall de fleste folka litt klær på seg så der ble vi. Da vi i ettertid googlet stranda kom den opp som topp ti nudiststrender i Spania. Neste gang er det mulig vi googler før vi drar et ukjent sted.

Etter et par dager på svai ved nudiststranda (var jo fint på avstand!) evakuerte vi til Baiona siden de hadde meldt endel vind de neste dagene. I idylliske Baiona hadde vi gode dager med lett blanding av strandliv og historietimer.

Baiona

Rett ved marinaen ligger Montereal borg, et imponerende byggverk påbegynt på 1200-tallet og åsted for mange spennende historier. Blant annet erobret av den beryktede kaperen Francis Drake. På borgmuren kan en gå en flott tur med spektakulær utsikt (med og uten tåke).

Baiona lever godt på sin spennende sjøfartshistorie og har som sin største claim to fame at dette var den første spanske byen som fikk vite om Columbus sin oppdagelse av Amerika da Pinta seilte inn her i 1493.

Cies – lett panisk i paradis

Cies blir beskrevet som et must når en er på disse kanter. Vakre strender og fine turer. Som et mini sydhavsparadis hvis man klarer å se vekk fra badetempen. Vi ankret opp på formiddagen og fikk oss noen timer på stranda før det begynte så smått å regne…! Da måtte vi kaste oss i dingyen og komme oss ut til båten for å lukke luka som sto på vidt gap. Regn er liksom ikke noe vi kalkulerer inn lenger…

Elvira, en annen norsk barnebåt som vi tidligere hadde hatt meldingskontakt med var nå ankret opp og vi avtalte tur til fyret sammen på ettermiddagen.

På kvelden begynte det å blåse opp endel, noe det ikke hadde vært meldt. Vi la oss og hadde en nokså urolig natt der vi var oppe et par ganger og sjekket forholdene og jeg lå mye våken pga enorme lynglimt som var synlige uten at jeg engang hadde øynene åpne. Men så må vi nok ha dormet av for det neste vi våkner av er et hardt dunk! Vi er på grunn! Vi spratt opp det forteste vi kunne og stormet ut i nattemørket på dekk. Der så vi at Sira lå og hakket helt inne i brenningene på stranda. Full fart forover på motor og ankervinsj fikk oss løs fra sanda og vi tråklet oss utover igjen mellom alle de andre båtene mot en ny ankringsplass. Plutselig snapper tauet til jolla tvert av og den forsvinner i de krappe bølgene bak oss. Ingenting å gjøre, vi må bare håpe den kommer seg trygt i land på stranda så vi kan hente den når det blir lyst. Vi ser oss ut en plass foran en båt der vi kan slippe anker igjen, så legger vi båten mot vinden og plutselig står Ragnar med rorkulten i hånden…! Vi slipper anker der vi er selv om vi er nokså nærme to andre båter. Men holder motoren i gang for raskt å kunne flytte oss når vi kommer for nærme. Jeg henter diverse verktøy og Ragnar sager av den knekte enden og skrur på plass en kortere versjon av rorkulten. Nå har vi kontroll på situasjonen, men mer søvn på noen av oss er ikke aktuelt, så vi tilbringer resten av natta med å vakte på vindretningene og flytte båten når vi nærmer oss for mye de andre. Og beundrer de tilsynelatende gode sovehjertene til de andre rundt oss. Også til våre egne unger heldigvis! Trygve våknet såvidt midt i, men la seg rolig til å sove igjen da vi sa vi bare måtte bytte ankerplass og at han bare kunne sove videre siden det var midt på natta.

Da dagslyset kommer flytter vi oss enda lengre ut og får øye på jolla på stranda. Snorre på Elvira er så snill å frakte Ragnar inn og hjelpe med tømming av sand og vann og innsamling av 10 sko og svømmeføtter som ligger ujevnt fordelt over halve stranda… Viser seg til slutt at eneste skade på jolla er et knekt åreblad, motoren starter med en gang.

Alt i alt var vi fryktelig heldige. Grunnstøting i fin sandbunn er heldigvis noe Sira takler uten varige men. Og vi priser oss lykkelig over den elektriske ankervinsjen! Uten den hadde vi ikke klart å dra oss løs.

Det er alltid en viss spenning knyttet til å ligge på svai og stole på ankeret. På den ene siden må man jo klare å slappe av og sove selv om man ikke er trygt fortøyd i ei brygge, men vi fikk oss en nokså tøff lærepenge om at altfor avslappet skal en heller ikke være om vinden endrer seg! Og ankeralarm er nå installert på telefon til neste gang! Tar heller styret med å våkne opp ti ganger for mye pga en falsk alarm enn enda en gang i for nærkontakt med stranda. Men Ragnar og jeg fikk jo i alle fall testet ut hvordan vi fungerer sammen under press og kom ut av det hele med humøret i behold!

Vi forlot Cies på formiddagen med retning Vigo siden vi tenkte at det nok var mulig å få fikset noe i denne storbyen. Men det var ferietid og lite hjelp å få så Ragnar snekret sammen en midlertidig stokk som får klare seg til vi får laget en ordentlig ny eller fikset den gamle på et vis. (Den forrige rorkult-lageren har kjøpt seg inn en ekspertbok om trearbeid og vurderer å fly inn med ny rorkult.)

Så på en måte var det en bomtur til Vigo, men vi fant oss et herlig nabolagsområde der gutta koste seg i timesvis.

Men nå, fra og med i går er vi “back to the roots” i Portugal…

Silje, 31.08.

Viana do Castelo, Portugal