Gjennom sjøgang og stille på Biscaya

Vår lengste sjøetappe til nå er unnagjort! Fire og et halvt døgn i sjøen før vi kunne sette beina på landjorda igjen i den lille spanske byen Portosin, sør for det beryktede Cap Finisterre.

Vi hadde sett oss ut et værvindu som riktignok ikke gav oss de beste seileforholdene, men som i alle fall ikke gav oss de verste vindene heller, i et område som jo er kjent for å kunne by på mye vær.

Vi gikk på en aldri så liten smell da vi la ut fra Kilmore Quay til krapp sjø og store dønninger utenfor Saltee Islands med Bertram Butts allsmaksbønner i magen i stedet for sjøsyketabeletter. (De som har lest Harry Potter vet at dette var en stor bommert. Og for dem som ikke har lest Harry Potter kan jeg opplyse om at allsmaksbønnene virkelig er allsmaksbønner med smaker som ørevoks, oppkast og såpe innimellom tuttifrutti og marshmallows.) Urutinert!

Neste gang tar vi pakken til høyre!

Prøver å oppveie allsmaksbønnene med stirring utover horisonten…

Første døgnet var det mye sjø, lite vind og bare rett i mot, mens andre døgn disket opp med god seilevind. Så stilnet det hele og sjøen lå tilnærmet blank, noe som egentlig var fint da vi kunne lage middag uten fare for liv og helse, tegne og lese og spille alt vi orket.

Hverdagsliv ombord når det er stille

Hverdagsliv ombord når det er mye sjø

Plutselig en av dagene utbryter Åsmund: «Se! Røyk!» Jeg la ut som at det var nok ikke noe røyk her ute på sjøen , det måtte nok være en sky eller en båt. Men så så vi det igjen og Åsmund skjønte hva det egentlig var: «Hval!» Alle mann på dekk og speide etter hvalene. De kom dessverre aldri helt nærme båten, men krysset leia vår fra langt ute på styrbord til babord. Men stas var det!

De fleste delfinene vi så på turen var mer opptatt av fiskestimer enn av båten. Vi så flere ganger at det «kokte» i vannet og mange fugler samlet seg og så dukket delfinene opp og tok over fiskingen. Egentlig vel så artig å se dem i sitt naturlige element. Nett so i en naturdokumentar!

Noen delfiner lekte seg rundt båten også

Fikk testet ut passatriggen da vinden for en gangs skyld skiftet fra rett i mot til rett bak

Livet på de skrå bredder

Litt neseblod må til på tur!

Onsdag var Ragnar sin bursdag og han ble behørig feiret med gaver og sang! Andre gang han feirer bursdag i Biscaya, sist gang var det 23 årsdagen. Holder seg godt i grunnen!

Underveis ble vi involvert i ett av naturens drama, en liten fugl hadde forvillet seg bort fra flokken sin og landet sliten på dekk. Han søkte ly under sprayhooden på natta og vi prøvde å tilby vann og mat. Men på morgenen lå han dessverre dø, og vi måtte ha begravelse. “Fra hav er du kommet, til hav skal du bli” sa vi og senket han ned i sjøen før vi sang “Alle fugler”.

Vi nærmer oss varmen! Stillongsen kan trekkes opp over bleke knær!

Endelig baris når vi siste dagen cruiser nedover spanskekysten.

Cap Finisterre i sikte!

Nå nyter vi strandliv og varme tross like sjøtemperaturer som i Kilmore Quay… Og har koselig selskap av en annen norsk barnebåt – S/Y Emotion, stas med lekekamerater!

Silje, 19.08.

Portosin

2 comments

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s