Vår lengste sjøetappe til nå er unnagjort! Fire og et halvt døgn i sjøen før vi kunne sette beina på landjorda igjen i den lille spanske byen Portosin, sør for det beryktede Cap Finisterre.

Vi hadde sett oss ut et værvindu som riktignok ikke gav oss de beste seileforholdene, men som i alle fall ikke gav oss de verste vindene heller, i et område som jo er kjent for å kunne by på mye vær.

Vi gikk på en aldri så liten smell da vi la ut fra Kilmore Quay til krapp sjø og store dønninger utenfor Saltee Islands med Bertram Butts allsmaksbønner i magen i stedet for sjøsyketabeletter. (De som har lest Harry Potter vet at dette var en stor bommert. Og for dem som ikke har lest Harry Potter kan jeg opplyse om at allsmaksbønnene virkelig er allsmaksbønner med smaker som ørevoks, oppkast og såpe innimellom tuttifrutti og marshmallows.) Urutinert!

Første døgnet var det mye sjø, lite vind og bare rett i mot, mens andre døgn disket opp med god seilevind. Så stilnet det hele og sjøen lå tilnærmet blank, noe som egentlig var fint da vi kunne lage middag uten fare for liv og helse, tegne og lese og spille alt vi orket.

Plutselig en av dagene utbryter Åsmund: «Se! Røyk!» Jeg la ut som at det var nok ikke noe røyk her ute på sjøen, det måtte nok være en sky eller en båt. Men så så vi det igjen og Åsmund skjønte hva det egentlig var: «Hval!» Alle mann på dekk og speide etter hvalene. De kom dessverre aldri helt nærme båten, men krysset leia vår fra langt ute på styrbord til babord. Men stas var det!

De fleste delfinene vi så på turen var mer opptatt av fiskestimer enn av båten. Vi så flere ganger at det «kokte» i vannet og mange fugler samlet seg og så dukket delfinene opp og tok over fiskingen. Egentlig vel så artig å se dem i sitt naturlige element. Nett so i en naturdokumentar!

Onsdag var Ragnar sin bursdag og han ble behørig feiret med gaver og sang! Andre gang han feirer bursdag i Biscaya, sist gang var det 23 årsdagen. Holder seg godt i grunnen!

Silje, 19.08.

Portosin