– Forberedelser, avskjeder og avreise

Det har vært hektisk i det siste! Pulsen og stressnivået har merkelig nok vært tilnærmet normalt, men jeg har merket at mitt emosjonelle jeg har vært mer aktivt de siste ukene. Det blir mange tanker rundt avreisen og avskjedene som venter.

Jeg merker også godt på guttene at de føler på den merkelige situasjonen, tingene i hjemmet deres blir pakket ned en etter en, huset flyter av ting som skal sorteres og ordnes. De må etter hvert flytte bort til besteforeldrene (en glede vanligvis, men nå er det også fylt med andre følelser), venner som reiser på ferie må få en ekstra spesiell avskjed fordi man ikke bare sier farvel for noen sommeruker, men for ett helt år! Vi voksne vet jo at et år går (altfor) fort. Men ett år er lenge når man er barn… Alle rundt dem snakker om turen, turen, turen. «Gleder dere dere?» Det er lov å ikke glede seg, sier vi, det er veldig lov å gruglede seg. For det er vanskelig å forestille seg hva en går til.

Det er mange detaljer i pakkeprosessen. Og det er mange avgjørelser å ta, hva skal man ha med seg? Mange ting man burde lært seg. Mange planer vi hadde om hvor godt vi skulle forberede oss både på den ene og den andre måten, som vi etter hvert satt nederst på to do-listen. For eksempel hadde vi jo tenkt å bruke båten mer på forhånd, vi skulle venne ungene til seiler og båtlivet… Men båten var jo en byggeplass til langt ut i juni… Men vi har jo et år å venne oss til det, trøster vi oss med.

Det er også alle de fine folk rundt oss som en ønsker en kunne hatt mer tid med. Det er mange ekstra klemmer man skulle ha gitt, mange siste kaffekopper man ikke rakk å ta, mange siste, gode samtaler man ikke rakk.

Men vi hadde laget oss en deadline: Sverre har bursdag 17. juli og vi hadde lovet at dette året skulle alle gutta få feire bursdagen på tur.

Og vi rakk det akkurat! Vi la ut fra Breivika i seks-tiden mandag kveld og satte kursen mot Værlandet fem timer unna. Kvelden kunne ikke vært finere, vinden derimot kunne vært gunstigere. Vi hadde den rett imot og måtte satse på motor, bortsett fra en liten halvtime da vinden kom mer på tvers og Sverre krevde å få seile!

Vi kom til slutt inn til ei smekkfull Værlandet gjestehavn, men noen kjekke seilere fra Bergen så oss og sto klar med fendere og vinket oss inntil. Seilere er fine folk!

Og dette med at seilere er fine folk fikk vi erfare til gangs dagen etterpå. Da fikk vi låne bil av seilernaboen for å se oss om i Bulandet når det ikke var flere sykler å leie. Og når motoren selvsagt (for det skjer selvsagt slike ting når man minst ønsker det) gjorde Ragnar bekymret så var han selvsagt også maskinist og velvillig hjelper og lå på hodet ned i motorrommet med Ragnar kl elleve på kvelden! «Eg ville ikkje vore so fæle bekymra», beroliget han oss. Og godt var det, for vi planlegger jo Nordsjøen i morgen.

Værlandet og Bulandet er et øysamfunn helt vest i Askvoll kommune. Utenfor ligger kun Nordsjøen. På gården Melvær i Bulandet vokste guttas fantastiske Oldemor opp, og vi har ofte snakket om å vise gutta stedet. En perfekt start på turen.

Dette skiltet står etter ferjekaia på Værlandet. Vi ser oss nok attende, men det er en god påminning om at vi nå må legge stress og pakking og alt vi ikke rakk bak oss og fokusere på at vi nå endelig er i gang! For det er jo tross alt bare et år vi er på tur, og vi vet jo innerst inne at det året kommer til å gå fortere enn vi ønsker.

Silje, 17. juli.