Nordsjøen med førstereise-gutter

Vi var alle litt utålmodig med å virkelig komme oss i gang med turen. Tøffing nedover norskekysten i motvind virket ikke så fristende, selv om planen egentlig hadde vært å komme seg et stykke sørover før kryssen. Nordsjøen lovet både endel gunstig vind, men også vindstille, noe som tross alt betyr rolige forhold og lite bølger for en båt full av små førstereisende. Så fikk vi heller leve med endel motor.

Så onsdag 18.07. vi fant fram sjøsykeplaster og tabletter til ungene (vi voksne ville tøffe oss og teste om vi fremdeles var sjøsterke når havet uansett tross alt var nokså rolig). Og vi gikk i gang med å sjøsikre båten igjen for Nordsjøkryss.

Vi ble veldig fornøyd med valget. Norge forsvant bak oss innhyllet i regnbyger, og ganske snart lå bare havet rundt oss.

Ungene fant fort en ro og rytme på dagene.

Sverre tar livet med ro på dekk med horisonten som utsikt.

Litt spilletid må være lov når alle er nokså sjøsterke!

Sverre knuser pappa i Uno!

Trygve insisterte til og med på å få begynt litt på skolearbeidet for å «bli fortere ferdig», som han sa!

Troll-feltet dukket opp i kveldingen første dag og store og små studerte fascinert de svære byggverkene midt ute i havet. Troll A kalte oss opp, nysgjerrig på hvor denne norske seileren var på vei, og vi fikk hyggelige lykkeønskinger med på veien.

Ragnar og jeg bestemte oss for at firetimers vakter med start kl elleve kunne være en grei deling av nattevaktene. Ragnar tok første tørn, og da jeg kom opp etter nokså dårlig søvn (tar litt tid å venne seg å ikke høre på hver minste lyd) så var allerede morgenrøden i ferd med å lyse opp vakten min.

Det jeg er mest ukomfortabel med på nattevakter, er å møte andre båter og vurdere om man er på kollisjonskurs og når og hvordan jeg eventuelt skal legge om kursen… Jeg husker spesielt med gru fra forrige langtur da vi la ut fra Irland og plutselig krysset oss tvers gjennom Fastnet race med seilere som red på ripa midt på natta, og da vi kom inn i trafikksonen utenfor Spania etter Biscaya med store og små båter på kryss og tvers. Men Nordsjøen gav meg en rolig start med lite trafikk, og AIS’en var et nytt hjelpemiddel, i forhold til forrige tur, som jeg begynte å sette utrolig stor pris på, da jeg kunne se både kurs og fart på eventuelle potensielle (i mitt hode) «kollisjonsobjekter» !

Etter varierende vindstyrke første døgn og endel motorhjelp, fikk vi testet seilene andre døgnet med frisk seilas. Ungene fikk testet ut livet på skrå, noe de ikke er vant til fra før. Men også dette tilpasset de seg fint, og klatre og turne-entusiasten Åsmund mente fort på at han hadde lært seg å bruke det til sin “fordel” i triksene sine!

Da andre nattevakt nærmet seg slutten og jeg måtte innse at det var på tide å rulle inn forseilet og starte motoren fikk jeg ikke noe fart da jeg satte båten i gir og gasset på. Motoren starter fint, men putret bare rolig og brydde seg ikke om meg. Vekket Ragnar som etter et dypdykk nedi motorrommet fant ut at det var speedwieren som var røket. Speed er jo kjekt å ha, spesielt når det er tilnærmet vindstille og fremdeles mange nautiske igjen til land. Men Ragnar tenkte litt og kom opp med en Reodor Felgen løsning med et tau opp gjennom et hull til cockpit slik at vi kunne trekke eller slippe tauet og justere speeden deretter.!

Godt med en handyman som har løsninger på det meste!

Vinden resten av turen var enten ikke eksisterende eller midt i mot så det ble motor hele siste døgn. Men rett etter at Ragnar hadde trikset til motoren hørte vi et plask ved siden av båten og en lysegrå skikkelse for under båten og dukket opp på andre siden. Delfinene var her! Vi vekket ungene siden dette var noe vi hadde snakket mye om og som de hadde gledet seg til å se.

(Ikke lett å være naturfotograf!)

Hele dagen dukket det opp en liten gjeng med ujevne mellomrom, og lekte seg rundt båten, like mye stas hver gang! Til nå hadde naturopplevelsene bestått av måser, og etter hvert havsuler og havhester. Fascinerende fugler så langt ute på havet, men delfiner er nok i en egen klasse blant ungene.

Skotland dukket opp i horisonten på siste nattevakt, og Sverre fikk æren av å heise gjesteflagget for første gang!

Vi hadde imidlertid sett på tidevannstabellen at vi måtte ligge noen timer og vente på lavvann da trange sund og grunne områder gjør det vanskelig å komme helt inn til marinaen i Inverness på fjærende sjø. Da trekker alt vannet utover bukta og med en tidevannsforskjell på opptil fire meter og de nevnte grunner og smale områder er det både for sterk motstrøm og fare for grunnstøting. Så vi ankret opp på en grunne der Ragnar hadde ligget med Rozinante 15 år tidligere og ventet på det samme! Hele mannskapet ble satt i arbeid for å rydde og ordne båten, dyner på hengt opp på dekk for lufting og vi slo i hel den siste tiden med brettspill og kikking på det imponerende festningsverket Fort George.

To sjømenn går i land.

Da vi var trygt i havn og alle hadde fått en etterlengtet dusj bar turen inn til Inverness for å teste ut fish and chips.

Lett jogg med kurs mot Inverness.

Ragnar hadde planlagt å bruke gårsdagen til å skifte speedwire, men det var jo (heldigvis) søndag så vi fikk en dag med sightseeing og matinnkjøp og isspising i stedet. Flott by med mange spennende historiske bygninger (og god is!).

Nå er det tid for båtfiks og div underholdende aktiviteter før vi forhåpentligvis entrer Caledonia-kanalen i ettermiddag.

Silje, 23.07.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s