Så var vi plutselig på Guadeloupe, vår siste øy i Karibien! Øya der Edvard skulle komme for å seile med Ragnar til Azorene, og der gutta og jeg hadde flybilletter hjem fra. Det føltes rart, vemodig og litt godt, på samme tid.

Godt å bare «bli ferdig med det», komme seg i gang med forberedelser til hjemturen både for de som skulle seile over Atlanten og de som skulle fly over den. For nå var det jo egentlig på høy tid å komme i gang! Edvard landet samme dag som vi ankom – 18.04. Og flybilletten hjem var knappe 10 dager etter, og før den tid ville jo vi egentlig at Sira skulle ha kommet seg avgårde, slik at ventetiden vår på «andre siden» ble kortest mulig. Og det betydde at mye skulle gjøres på kort tid!

Men først innvilget vi det nye mannskapet en kort miniferie. Første stopp besøk slavemuseet i Point a Pitre.

Og etterpå dro vi en snartur på anker utenfor Ihle le Gosier, noen korte nautiske øst for hovedstaden Point a Pitre der vi plukket Edvard opp.

Fint med skygge under palmene for en litt hvitere Torkildsen.

I byen Gosier kom vi over det som visstnok var det karibiske mesterskapet i Street workout… Og de som kjenner gutta godt forstår nok når vi sier at det ikke var lett å få de med seg hjem til Sira igjen…!

Nye helter og nye triks!

Gosier var et koselig bekjentskap med fin park og fargerike gater.

Måtte introdusere Edvard for kokosnøttvann. Deilig og forfriskende på varme dager.

Påskemorgen ble også feiret på Sira med den tradisjonelle eggepyntingen.

Åsmunds eggmann var en fin fyr.

---

Marinaliv og fiks og mekk

Men så fikk det holde med slaraffenliv! Det var jo ikke noen feriekoloni han var kommet til heller! Marinaplass var bestilt til mandag 22. Let The work begin!

Jammen rart å være tilbake til marinalivet for oss som har ligget på anker siden Kapp Verde i begynnelsen av januar. Bare å gå i land på brygga når en skulle handle, ikke drive å styre med dingye og nedsalta matvarer og klær. Og ikke minst kunne spasere opp og ta seg en dusj! Det skal innrømmes at det tross alt var litt deilig, selv om vi har følt oss freshe nok etter sjøvannsbad vi!

Det ble kanskje ikke de mest effektive dagene i starten, når hele hurven bodde i båten og vi klatret oss over og under verktøy og mekkere. Og dagen da klesvasken hang til tørk inni Sira pga masse regn og motorrommet samtidig var endevendt var kaoset totalt!

Heldigvis var Leontina i samme marina, så gutta tilbrakte endel timer hos Alfie. Ipadene ble flittig brukt og siden vi er i “Frankrike” så er det jo “roam like home”, noe alle var veldig nøgd med.

Men vi fikk oss også noen utforskingsturer i byen. Point a Pitre er «hovedstaden» på Guadeloupe, og en salig blanding av slitte bygg, noen med sjarmen i behold, mens mange som har sett sine beste dager og vel så det. Men det er også fargerikt og god stemning, tross også mange slitne mennesker å se dessverre.

Parken midt i sentrum var super til lek og fotball.

Bursdagsavskjed

Vi hadde jo også fått en viktig bursdagsinvitasjon, de gode kompisene til gutta – Casper og Christopher, fra Katja ble 11 år og inviterte til feiring på andre siden av øya, der Katja lå på anker med La Vie og Borea. Og det måtte vi jo bare få med oss!

Det ble jo også en slags avskjedsfest for oss, i alle fall for denne siden av Atlanten. Åsmund og Trygve var så heldige å få sitte på med Leontina (altså, Leontina er jo selve båten… så de satt i grunnen ikke på med den, men med leiebilen som Kirstine og Jens hadde, men sånn er vi blitt, vi kaller ikke seilerne ved fornavn lenger, bare med båtnavn!). Mens Sverre og jeg satset på vår egen lille roadtrip med buss. Edvard og Ragnar måtte dessverre prioritere Sira.

Sverre og jeg fikk en super turdag sammen. Rart hvor stor man blir av å bare være alene med mamma!

Herlig å se resten våre gode nabolagspirater igjen! Og også artig å få et kjapt gjensyn med Borea som vi ikke hadde sett siden Lanzarote.

Langturgutta samlet!

Sverre og jeg måtte dessverre ha tidenes korteste fest, siden det viste seg at siste buss hjem allerede gikk knappe to timer etter at vi kom! Men vi fikk nå gitt klemmer og ønsket hverandre lykke til med videre ferd. La Vie og Katja skal sendes på samme fraktebåt over havet til England, der de mønstrer på igjen og seiler seg oppover Irskesjøen. Leontina skal Jens med mannskap seile over, mens Kirstine og Alfie flyr. Og samme med Borea der Håvard seiler med nytt mannskap mens Viktoria og barna flyr, som oss. Kanskje treffes vi igjen i Irskesjøen et sted?

Hjemturen fra festen ble en lang affære, da Sverre mente han måtte øve opp sine sterke bein og derfor avslo korresponderende buss fra busstasjonen i Point a Pitre. Så vi endte opp med å gå en hel time gjennom de rareste gater, men Sverre beviste sine sterke bein og det ble en herlig opplevelsesrik tur! Vi fikk til og med se en haug med rotter som krelte utenfor bosspannene ved fruktmarkedet, Sverre syns de var «så søøøøøte!» Mor var ikke helt enig… Men bortsett fra denne nærkontakten med det urbane dyrelivet var det en super rusletur.

Og tilbake i Petit Anse beundrer Cathrine, Åsmund og Marie solnedgangen.

Og tilbake i Sira hadde Edvard og Ragnar endelig fått litt fred til å ta et godt jafs på to do-listen.

Forberedelser forberedelser

Så nå er rigg sjekket, ny brakett til autopiloten på plass, nye batterier installert, forseilet reparert noen småting på, øvre rorlager skiftet, batteri skiftet i vindmåler, og vannlås installert på eksosen, 250 vinduskruer skiftet og tightet (noe vi fikk oppleve nødvendigheten av da et avsindig regnskyll bestemte seg for å begunstige oss natten før den jobben skulle bli utført…) pluss selvsagt hundre andre små og store ting, samt rydding, pakking, innkjøp og stuing.

Vann må til, og finnes gode plasser for.

Siste dag før avreise er vi så heldig at Leontina tok Åsmund og Trygve med på utflukt mens Sverre blir overtalt til å være igjen med lovnad om både å få se på Netflix og få æren av å være den første som får bade i bassenget på hotellet.

Men først må han assistere i klesvask

Og i utflytting av Sira og innflytting på hotel.

Vi har funnet oss et 2 stjernes hotel rett ved marinaen, men bassenget får minst 5 stjerner av gutta. Og Sverre ble førstemann til å prøve ut bassenget!

Avreise

Ragnar og Edvard gjør unna siste innkjøp av tørrvarer kvelden før, og av ferskmat og frukt og grønt på formiddagen selve dagen, før vi bevilger oss en avskjedslunch på pizzarestaurant.

Siste gang vi er samlet på minst en måned!

Brødrene Brothers er klar for avreise (til dieselbrygga i første omgang). Det blir nok godt å komme ut på havet og bare seile, etter de intense siste dagene.

Åsmund løsner Siras fortøyninger, neste gang en tamp skal i land (jaja, utenom dieselbrygga da) er om rundt tre uker på Azorene.

Så er det oss da! Gutta og jeg skal henge sammen en måned uten pappa. Men blir jo godt hjulpet av familie og venner i Bergen før vi setter nesen mot Irland for å vente på Sira der.

Men jeg må innrømme at det var med blandede følelser og en tåre i øyekroken jeg vinket farvel til Ragnar og Sira. Havet er stort, og nå er ikke jeg på båten og vet hvordan det er der minutt for minutt… Men vi har jo kommunikasjonsmulighet på satelitttelefon. Og jeg stoler på mannskapet altså, og ikke mist også på Sira!

Ventetiden i dagene før flyet går går som en lek med basseng i nærheten, det blir flittig brukt, både i sol…

Og regn…

Det er også herlig med litt mer plass rundt seg, her leketid med Alfie fra Leontina.

Og luksus med TV!

Men en bytur med obligatorisk is får vi også til.

Men nå gjenstår bare flyturen over dammen. Kanskje vi får øye på Sira som en liten prikk der nede? Det føles veldig rart og uvirkelig å skulle bruke så kort tid på å reise hjem, vi som har brukt et halvt år på å komme hit, og spesielt når vi vet at Sira seiler der nede under oss og skal bruke ukesvis.

Men vi håper og tror det blir bra med landlov også!

Silje, 28.04.

Point a Pitre, Guadeloupe.