Planen etter tre uker i Marokko og 5 dager til havs, var å slenge ankeret utenfor stranda på idylliske Graciosa og hoppe i vannet så fort badebuksa var på. Men da vi fikk Kanariøyene i sikte og dekning på værmeldingstjenestene, så vi at været nok en gang ikke hadde samme plan som oss – regn og tordenvær var ikke så fristende anker og strandliv-vær! Så da ble det marinaliv i Arricife på Lanzarote i stedet. Og det ble nok en gang hell i uhell, for det viste seg at der lå det hele to norske barnebåter, Katja og Axeline, og med Borea i nabohavna ble det sosiale dager på Lanzarote!

Fotball-kamp i marinaen med blanda lag fra Katja, Axeline og Sira.

Gaming-kveld i Axeline for barna og voksenkos i Katja for oss. Kan det bli bedre!?

Vi lekte også skikkelig turister på vulkantur på Lanzarote, i samlet flokk med Axeline og Borea. Barna var fascinert av den sterke varmen fra jordas indre som får tørt gress til å ta fyr og vann til å sprute meterhøyt oppi lufta. Vi voksne var mer fascinert av at de kunne selge så dyr og seig kylling på restauranten, selv om den riktignok var stekt over vulkanvarmen.

Månelandskap på vulkansafari.

For ungene var det helt supert å henge med norske barn igjen! Jeg hadde jo solgt inn at de kom til å møte mange andre barn på turen, og hadde tatt kontakt med andre norske barnebåter lenge før vi dro avsted, men alle har jo sine egne ruter og planer, så å møtes ofte er jo ikke så lett (og det hadde jeg også snakket mye om, men det var tydeligvis ikke akkurat det gutta hadde bitt seg mest merke i!).

Etter noen kjekke og sosiale dager, både for store og små, satte Axeline kursen mot Las Palmas, Borea mot Tenerife, vi mot Pastio Blanco, GC, mens Katja ble igjen for å utforske mere.

Frisk seilas fra Lanzarote til Granka! Snittfart på 6,3 (mye for en gammel dame som Sira), og tidvis stor sjø.

Tilfeldigvis viste det seg at Elvira, som vi hadde møtt på Cies, var i Pasito Blanco og jeg meldte meg straks som barnepasser mens Ragnar, Snorre og Ellen pusset båt… Grei arbeidsfordeling spør du meg!

Full fart på stranda!

Og en aldri så liten voksenkveld med barna trygt plassert i Elvira og besøk av Snorre og Ellen (Elvira) og hyggelig gjensyn med fine Harald og Siri fra Oda II som vi sist hadde på bursdagsbesøk i Rabat! Seilerfamilien er god å ha!

Sira må opp og få vasket og stoffet seg litt, og skiftet sink.

Kan ikke ha høydeskrekk når en bor på land!

Endelig på vann igjen og vi må vaske resten av båten også, Sverre tar jobben med snorkleutstyret.

Putene i salongen har lenge vært klare for utskifting, og på GC fikk vi endelig ordnet en som kunne fikse det til oss.

Sofaputene var etter hvert så forhatt at vi måtte forevige turen til containeren!

Den mest lykkelige over å få kasta de gamle sofaputene!

Alle i arbeid for å klargjør for nye sofaputer.

Etter så mye jobb er det på sin plass med fredagstaco!

Natursfagsekskurjson

I Pasito Blanco ble vi liggende nokså lenge, så vi fikk tid til å utforske nærområdet. Og fant ut at det egnet seg veldig bra til naturfag.

Hva er disse merkelige sneglene her?

Hjem til Sira og Google og finne ut!

Sjøharer var det visst! Og de er ganske store, både etter hånd og linjalmålinger.

Sjøpølsene var rare og fristet ikke som delikatesse-måltid!

Øgler soler seg utenfor hulene sine. Hva kan vi finne ut om de?

Mange spennende huler å utforske!

Det er kjekt å få bruke det vi ser og opplever som underlag til skoleoppgaver. Her jobbet gutta med naturfag og har fått i oppdrag å finne ut hvilke dager som passer best for å ligge på svai, og hvilken dag vi helst bør seile videre til Tenerife.

GC på kryss og tvers

Vi leide også bil og fartet litt rundt på øya. Spesielt var det et sted vi nesten måtte innom, om enn ikke for sin overdrevne sjarme…

Ah… Puerto Rico! Byen med marinaen hvor vi ble samboere for første gang!

Nå med crew!

Puerto Rico er jo ikke et blivende sted, Ragnar har fremdeles arr på sjelen etter 10 uker der for 15 år siden (jeg dro etter 5), så vi skyndet oss videre opp i fjellene.

Og oppi fjellene er jo Granka derimot et vakkert sted!

Oppi fjellene ligger jo også spennende hulebyer som vi kunne utforske.

Sverre tester en minihule.

Kan dere se husene? Der ingen skulle tru at nokon kunne bu…

Mogan

Etter Pasito Blanco seilte vi videre til Mogan, der vi skulle hente de nye putene til salongen. Her fikk vi oss en veldig koselig overraskelse – onkel Edvard var i byen! Eller i alle fall på øya, på vei til jobb i Las Palmas. Og med lånt bil av seilmakeren fikk vi hentet han til et kveldsbesøk før jobbeukene startet for han.

Besøk av onkel Edvard, med innvielse av nyesofaen, stor stas!

I Mogan fikk vi endelig ligget litt på svai igjen og testet ut jolleferdighetene til mannskapet.

Tenerife

Men nå var tiden inne for å sette kursen mot Tenerife der vi har en viktig avtale – to ukers “ferie” med mormor og morfar!

Seilturen bort var en strålende tur, vi suste avgårde med vinden litt på tvers og besøk av både delfiner, hval og skilpadde.

Båten ble klarlagt for landligge og tingene pakket i bager og utålmodigheten var stor – når kommer mormor og morfar!?

Slik blir jo ekte Syden-turister tatt imot, tross alt!

Mormor og morfar hadde leid hus med svømmebasseng der vi flottet oss med luksusferie i to uker.

Sverre knekte svømmekoden i bassenget. Kaldt vann og mye bølger på strendene har ikke gjort det så lett til nå å lære seg å svømme. Men nå er han klar for å hoppe fra båten så fort vi legger oss på svai igjen.

Noe annet som er bra med å bo i hus er at det er vaskemaskin der!

Hadde spart opp litt…

Ut på tur!

Tenerife byr jo på mange flotte natur og tur-opplevelser hvis man beveger seg ut fra turistbyene.

Med morfar på plass ble det endelig fart på turskona!

Snarveien gjennom hippie-landsbyen

Mye kaktus! Best å holde fingrene unna.

Speider etter en cafe med is! Og med mormor på plass blir det definitivt mye is!

Eventuelt en mojito?

Oppover i fjellene ved siden av Barranco del Inferno fikk vi oss også en liten tur.

Turgjeng på tur i nærområdet.

Teide er jo også et must, riktignok var taubanen opp til toppen stengt pga vind, men nasjonalparken rundt byr jo også på flotte opplevelser.

Treet som ikke lenger ville vokse oppover.

Piknikk i det fri

Spennende fjellformasjoner gir mange klatre og utforskingsmuligheter.

Gjengen på tur, Sverre er fotograf!

Badeland sto høyt på lista for gutta, og med mormor og morfar på plass ble det råd med slike aktiviteter som vi vanligvis ikke flotter oss med.

Mormor viser muskler!

Bunkring

Siden vi hadde barnevakt og det er anbefalt å bunkre mest mulig på Kanariøyene pga at utvalget er lavt og prisen høy på Kapp Verde, tok Ragnar og jeg oss en langdag med bunkring.

Ragnar vurderer ulike delikatesser til overfarten.

Jeg kjenner jeg blir lett kvalm bare av å gå rundt i hermetikk-seksjonen, etter ulike mer eller mindre vellykkede måltid i høy sjø i barndommen. Kan fremdeles huske smaken av Spagetti ala Capri, i dielsellukt og krappe bølger på vei mot Shetland i vår Marieholm 26…

Kvitteringen er på størrelse med Sverre, og enda har vi kjølevarene igjen!

Vi skifter seil til overfarten og trenger hjelp med muskelkraft.

Nå har vi tatt tårevått farvel med mormor og morfar (igjen!) og jobber med å gjøre båt og mannskap klare for seilasen til Kapp Verde. Vi regner med å bruke rundt en uke alt etter vær og vind. Det blir den lengste overfarten til nå, men siden vi har hatt overfarter på over fem døgn før, så blir det jo ikke så stor overgang, føler vi.

Vi er mer spente på hva som venter oss i andre enden, vi har hørt mye forskjellig om Kapp Verde. Mange reiser jo bare innom Mindelo på Sao Vicente for å bunkre opp ferskmat og dele opp overfarten til Karibien. Men vi har jo tenkt å få sett litt av øyene når vi først er der, så vi seiler mot øya Sahl, og satser på å dra innom Sao Nicolau også før Mindelo.

Så får vi se om vi liker oss godt og satser på julen der, eller om vi bunkrer opp igjen og setter kursen over det store havet.

Silje, Marina San Miguel, 26.11.